iste uka i ferien skulle tilbringes på Tvillingøya i Steinsfjorden. Jeg og Frederik dro ut dagen i forveien, mens damene skulle komme dagen etter. Vi hadde med oss masse god mat, øl, samt fiskestenger og gitarer, og alt lå til rette for en fin langhelg med sene kvelder, allsang og livsnyting.
- Steinsfjorden sett fra Mørkgonga
Temperaturen i lufta var godt over 20 grader, og det var blikk stille vann. m.a.o perfekt for bading og utepils. Selv om det ikke er det beste været med tanke på fiskebett, var jeg likevel tidlig ute med å foreslå at vi skulle ta oss en liten dorgetur, og ikke lenge etter putret vi rundt med fire wobblere på slep. Jeg hadde for lengst mistet troen på å få ei stor Gjedde i Steinsfjorden da fisket ikke er i nærheten av det det en gang var. Tidligere fikk man alltids en og annen fisk over seks kilo, men de siste tre årene, har det vært håpløst dårlig. Antall fisk i båten er det absolutt ikke noe å klage på, men når alle fiskene er støpt i samme trekilosforma, synker forventningene. Man fisker rett og slett på gamle minner.
Men vi led ikke av den grunn. Vi satt i båten og sleika sol, skravlet og dro noen låter. Stemningen var tipp topp.
- Gammelt bilde, men dette er ett vanlig syn når vi er ute på vannet.
Men så er det jo også sånn med fiske at ting gjerne skjer når man minst venter det, og det var tilfellet denne dagen. Etter å ha kjørt litt på kryss og tvers og fått noen smågjedder, bestemte vi oss for å snu og dorge oss tilbake til hytta igjen. Det var midt i svingen at paravanen på den ytterste stanga løste ut og snella begynte å ule. Feilkroket fisk var det første jeg tenkte på da det stod nærmest bom fast, men så kom jeg til å tenke på at jeg kun hadde en treblekrok på Wobbleren, og pulsen steg med flere hakk. Ei svær halefinne kom snart til syne i overflata, og jeg inntok jaktposisjon. Vel vitende om at det muligens var årets første og siste sjanse for å få en stor fisk, kjørte jeg fisken veldig pent inn mot båten. Heldigvis gikk alt etter boka. Det gikk tre år, men alle blanketurene var plutselig glemt da Gjedda lå i håven.
- Ei strøken Steinsfjordfrøken på 110 cm.
- Den tikket inn på 9 kg blank. Noe slank, men likefullt en fisk så etterlengtet at det nesten er til å grine av
Selv om det er ett stykke opp til de største fiskene jeg har fanget i år, vil jeg likevel påstå at dette årets største øyeblikk sålangt. Man kan på en måte sammenlikne det med ei fjellrøye på 2 kg og ei skogseidrøye på 5 kg. Begge deler er stas, men det kan ikke sammenliknes. Jeg vil alltid ha ett spesielt forhold til Steinsfjorden. Det er hjemvannet mitt, og det var her satsingen startet for snart ti år siden. Det er ikke tvil om at det har skjedd noe i Steinsfjorden. Etter at Mortebestanden etablerte seg for fullt, har de store Abborene og Gjeddene glimret med sitt fravær. Gjeddefestivalen luker også opp flere hundre kilo Gjedde hvert år, men vi må faktisk tilbake til 2011 for å finne den siste Gjedda som veide over ti kg. Den fisken har tidligere vært i Båten min tre ganger, og da ser vi igjen viktigheten med å praktisere catch and release. Mer om det kan du lese her --> Gjenfangster og Fang og slipp
Det var deilig å få en bekreftelse på at det fremdeles svømmer stor Gjedde i Steinsfjorden. Gjenutsettingen gikk som smurt, og fisken svømte tilbake i dypet igjen etter en kort fotoshoot. Dette er en ny fisk for min del, noe som er ekstra moro. Da er det bare å håpe at den og alle de resterende storgjeddene i fjorden sultestreiker under neste års Gjeddefestival.
- Det ble ikke noe mer fisking den helga, men så var det heller ikke det som var hovedmålet med turen. Det ble en veldig fin avslutning på det som har vært en innholdsrik sommerferie
Nå er sommerferien over. Hverdagen har begynt, og dagene blir sakte men sikkert kortere. Tanken om at sommeren snart er over kan nok for mange virke deprimerende, men for en Gjeddefisker, er høsten årets vakreste eventyr. Mer om dette kommer senere!
Over og ut
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar