Jeg har som vanlig vært ute altfor tidlig i jakten på høstgjedda. Det har vært en mild høst sålangt, og vanntemperaturene har vært over normalen. Likevel er det vanskelig å sitte hjemme når man jobber natteskift og har fri på dagen. Reiste rett ifra Nattevakta til ett vann som jeg aldri har meita ordentlig på. Jeg var overtrøtt etter 18 timer uten søvn, men så lenge man kan ligge å døse i stolen med stengene utti så er det greit. Klokka halv 9 var alle agnene satt ut på henholdsvis 8, 10 og 12 meter på en bratt dypkant. Jeg legger meg ned å sovner momentant. Våkner ikke før noen timer senere av sola som steiker i trynet. Det er ikke hver dag man sitter i t skjorta å klasker mygg i slutten av september.
Timene går uten at det skjer noe. Klokka passerer 20:00 og sola var i ferd med å gå ned da dagens første og eneste run kom. Jeg lapper til og kjenner bra motstand, men klarte på klønete vis å kjøre fast fisken i noe bunnsnagg. Fisken løsner tilslutt, og jeg sveiver opp ett stykk kroktackle med 8 deformerte kroker. Det var da som faen.. Like etter skimtet jeg en gjedderygg i overflata. I ett siste desperat forsøk putra jeg mot den i håp om å få håvet den, men da jeg var kun ett par meter fra den, forsvant den ned i dypet med ett plask. Ut ifra ryggen å dømme var det en tiplusser. Sånt svir, i hvertfall når man har sittet i 12 timer uten ett eneste run. Som prikken over ien presterte jeg å snagge på samtlige stenger da jeg skulle sveive opp og reise hjem. Ja, det ble trøsteburger den kvelden.
Ett par dager etter var jeg tilbake på samme plass. Kort oppsummert ble det 12 timer uten så mye som ett run. Jeg bestemte meg for å gi vannet en pause, og reiste til ett annet vann dagen etter. Det var ikke en byttefisk å se på ekkoloddet. Det var nok litt tidlig enda, men jeg satte meg ned og ble sittende ut dagen, men til ingen nytte.
En uke senere var jeg tilbake på det første vannet igjen. Denne gangen hadde jeg ordentlig trua. Vanntempen hadde gått ned 4 grader, og det var noen ansamlinger av byttefisk hist og her. De første par timene var det stille. Jeg hadde akkurat rukket å sovne da det hylte på agnet som lå grunnest. Presterte å snuble å vrikke foten på vei mot stanga, men stinn av adrenalin kom jeg meg raskt på beina igjen å fikk satt tilslag.
Multitasking.
Fisken var stor, og ville ikke opp. Litt etter litt gav den etter, og noen minutter senere kom ett digert hode til syne i overflata.
Storgjedde på vei mot håven.
Det var ei solid dame med digert hode.
Lengden var det ingenting å si på. 120 cm lang. Kondisen var så som så. ei høstgjedde med denne lengden burde ideelt sett veie over 13 kg. Det er likevel vanskelig å klage når man får slike fisker.
Vekta stoppa på 11120 gram. ikke dårlig til årets første høstgjedde å være.
Dessuten var dette første gjedde over 10 kg på meite i dette vannet, så da fikk jeg krysset av det på lista..
Da var man i hvertfall igang. Det tok 120 stangtimer og fire turer før den satt, men det var verdt det. Nå er det noen dagers pause før det er ut igjen for å jakte på nye svære damer. Har en ny plass i ett helt nytt vann som skal få besøk i løpet av neste uke.
Meite etter gjedde er noe jeg har praktisert i mange år, men da på isen. Har gjennom årenes løp lest mange artikler og fiskerapporter fra bl.a gutta fra Kongsvinger som i sine hjemtrakter hadde bra hell med statisk bunnmeite seint på høsten. At det var effektivt, hadde jeg ikke den minste tvil om, men jeg fikk meg aldri til å teste det ut. Høstfiske har for meg dreiet seg om spinnfiske, men høsten for tre år siden ville skjebnen det annerledes. Året i forveien besøkte jeg ett helt vann. Jeg var lei av fiskepress, og trengte litt forandring. Til min store overraskelse skulle den nye plassen vise seg å huse mye fin fisk. Det ble mange mellomstore gjedder på spinnfiske den høsten, og jeg skjønte fort at dette vannet hadde potensiale. Mange turer til tross, de virkelig store madammene lot vente på seg. Etter å hatt en prat med Roger, som også var en lei fiskepresset i hjemvannet, bestemte også han seg for å prøve seg på det "nye" vannet, og snart hadde han flere fisker på 5 - 8 kg, samt en ordentlig gris på 15 kg blank, alle tatt på spinnfiske og dorging.
Lang og tynn fisk fra samme år, 8360 gram og 113 cm
Året etter hadde Roger handlet inn meiteutstyr, og hadde ett forrykende fiske på ett annet ikke ukjent vann ett stykke unna. Selv sleit jeg med å oppnå de store vektene på spinnfiske, men jeg beit tenna sammen og ble tilslutt belønnet med noen greie fisker på 8-9 kg. Roger på sin side dro opp den ene tikilosen etter den andre på meite, hvorav den største veide i underkant av 12 kg. Da han uka etter dro tre nye gjedder over ti kg med toppfisk på drøye 18020 gram, var jeg ikke sein om å rote i fryseren å tine opp restene jeg hadde av agnfisk fra forrige vinter. Det måtte jo bare prøves. Jeg rigget opp noen trollingstenger med hvert sitt kroktackle, og dura innover mot Godvannet for å se om det var mulig å lure opp en gris. Det skulle vise seg å være kanskje den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt.
Husker godt da jeg hadde kjørt ut stang nummer to. På vei inn mot land, hørte jeg alarmen på den første stanga hyle. Kjørte i full gass mot land og fikk gjort mothugg, og min aller første bunnmeitegjedde var ett faktum. Fisken veide 11140 gram. Jeg kunne ikke fått en bedre start på dagen. Litt nybegynnerflaks må man ha, tenkte jeg, og begynte å kjøre ut agnene igjen. Like etter, kom fisken jeg aldri hadde turt å drømme om. Den samme prosedyren gjentok seg. Hadde kjørt ut den siste stanga da alarmen på stang nr to hylte mens jeg var på vei inn mot land. Den samme gjedda Roger fikk på 18020 gram lå plutselig i håven, riktignok noen gram mindre enn da Roger fikk den noen dager i forveien, men det gjorde ingenting der og da. På det tidspunktet var jeg ikke hundre prosent sikker på at siste tre fiskene hans var fanget i dette vannet, men jeg skjønte fort det da jeg så fisken i håven. Jeg husker imidlertid ikke stort i tidsrommet jeg hadde gjedda på land. Det var vel en blanding av sjokk og gledesrus som gjorde at jeg blacka fullstendig ut. I ettertid har jeg vel kanskje tenkt at det var bittelitt surt at den ikke veide 18 kg, men det er så absolutt til å leve med. Det var jo ny pb med over 3,5 kg for pokker!
Rett etter releasen av gromgjedda, kommer det en båt tøffende ut av tåkehavet. Ser med en gang at det er Roger. Han visste ikke at jeg hadde begynt å meite, og han fikk seg nok litt av en overraskelse, selv om han virket forbausende høflig. (Jeg hadde tidligere mobbet han for å sitte på land i godstolen å drive med latmannsfiske mens jeg kastet på meg brokk). Jeg var nok en tanke sjalu, og hadde spionert på han en god stund (Uten at jeg ville innrømme det selvfølgelig, stolt som jeg er.). Han rigget seg til, og vi satte oss ned sammen. Han gratulerte meg, og vi var nok begge litt forbløffet over at ei såpass stor gjedde lot seg lure to ganger på så kort tid. Det tar ikke lang tid før Roger kjører fisk, og dagens tredje gjedde ligger i håven. Mener å huske at den veide 10060 gram. Dagens fjerde og siste gjedde kom like etterpå og veide pene 12500 gram. For en dag!
Kort oppsummert, 4 fisker på henholdsvis 10060, 11140, 12500 og 17700 gram fordelt på to karer på en dag er drøyt. hva skal man si? Mitt første møte med statisk bunnmeite gikk over all forventning og litt til. Det skal sies at jeg ble litt vel høy på pæra, for da jeg høsten etter kom tilbake på samme vannet, proppfull av forventning med nyinnkjøpte karpestenger og baitrunnere, fikk jeg ikke så mye som ett run. Tydelig at vi hadde truffet på en god periode året før, og at det slettes ikke var så enkelt som vi trodde det var. Hva det var som gjorde at fisket var dødt den høsten vites ikke. Vanntempen, tiden på året og forholdene var tilnærmet de samme.
Året etter var jeg igjen tilbake på plass, denne gangen med litt mer moderate forhåpninger. I god tro om at jeg var førstemann til å teste plassen den høsten, måtte jeg likevel sende en melding til Roger, sånn for sikkerhetsskyld. Man veit aldri med den mannen, slu som han er ;). Mine mistanker ble bekreftet da jeg etter litt grafsing og smisking fikk pressa ut av han at han tidligere samme uka hadde hatt en tredagers satsing på vannet.. Han hadde fått to pene gjedder på rett over 11 kg den første dagen før de to neste dagene hadde resultert i blanking. Jeg tenkte vel noe sånt som at "det var som pokker" at jeg var for seint ute. Jeg hadde såvidt tenkt tanken før det hylte i den ene varsleren og sena fosset av snella. Fisken veide 12280 gram. Det så lenge ut til at det skulle bli med denne den dagen, men rett før jeg skulle sveive inn å reise hjem, kom run nr to. Fisken veide 11400 gram, og jeg kunne legge nok en vellykket tur bak meg.
Der slutter historien foreløpig. Nå står en ny høst for tur. Det skal bli spennende å se hva vannet har å by på i år, og om jeg kommer Roger i forkjøpet i år. Det blir nok det store spørsmålet i alle år framover, men gubben har bare godt av å få litt konkurranse :)
Når det er sagt, har jeg også andre vann jeg har planer om å teste ut i løpet av høsten. Plasser hvor jeg liker å tro at det aldri har vært folk å meitet før. Det er stor fare for griseblanking når man holder på sånn, men noen ganger går ting over all forventning, som det gjorde i dette vannet.
11140 gram 114 cm
11400 gram 122 cm
12280 gram 118 cm
Og tilslutt drømmegjedda på 17700 gram og 124 cm.
Kort oppsummert har jeg til nå fått fire gjedder over ti kilo på bunnmeite, alle tatt i godvannet. Det ligger mye knallhard jobbing bak disse fangstene,. men det gjør bare fiskegleden desto større. Man må bare gutse på,det er noe jeg har lært etter noen år i gemet. Før eller siden får man belønning for strevet.
Hva slags utstyr bruker jeg når jeg meiter?
Når jeg meiter fra land, bruker jeg Karpestenger og Baitrunnersneller fylt med 0,40mm braid. Kroktackelet er det samme som jeg bruker på ismeite, dvs 2 trebler fra owner i str 4. Jeg fisker med glidetackle, slik at fisken kjenner minimalt med motstand når den stikker avgårde med agnet. Når det gjelder bly, bruker jeg fra 70 - 120 gram, avhengig av dybde og om det er strøm i vannet. Det er ofte veldig brådypt der jeg fisker, så jeg har etterhvert gått over til Mad magnet lead, som i større grad graver seg ned i bunnen. Agnet jeg bruker er for det meste sik på 200-400 gram. Den ene kroken festes foran halen og den andre i ryggen på agnfisken.Er det brådypt, lobber jeg de ut fra land, men er det langgrunt, kjører jeg de ut med båten. Nappalarmer er, om ikke ett must ett veldig bra hjelpemiddel. Da slipper man å følge med på stengene hele tiden. Jeg har både tripod og banksticks, men foretrekker sistnevnte da gjedda har en tendens til å svømme over sena når stengene står tett. Når fisken tar, gjør jeg tilslag med en gang. En del av agnet vil alltid være i kjeften på gjedda, og om krokene sitter løst nok i agnfisken, vil de løsne i tilslaget og kroke gjedda i munnviken. Skulle det likevel skje at gjedda en skjelden gang detter av, er det bedre enn at kroken sitter langt nede i svelget. Jeg har eksprimentert litt med popping, dvs at jeg presenterer agnfisken ett stykke over bunnen. Dette gjelder spesielt på plasser hvor det er mye snagg på bunnen. Til dette bruker jeg floatsticks som jeg trer inn i agnfisken (på tvilsomt vis). En duppstopper foran glidebommen, gjør at man kan justere hvor langt over bunnen man vil ha agnet. Duppstopperen sørger også for at glidebommen ikke gnager på knuta. Overfortom med tykk monofilament kan med fordel også brukes.
Mad magnet lead
Glidebommer fra owner
Duppstopper
Tackle
Valg av fiskeplasser
Å være på rett plass til rett tid er som tidligere nevnt viktig i jakten på storgjedda. Gjeddene står ofte veldig konsentrert om høsten, og en tommelfingerregel er at om du finner byttefisken, er gjedda som regel i nærheten. Ett tips er å ta seg en liten rekogniseringsrunde før du setter ut stengene. Let opp områder med mye byttefisk å plasser stengene i områdene rundt disse. Når jeg besøker ett nytt vann, ser jeg alltid etter områder som skiller seg ut. Grunnetopper, undervannshyller og bratte dypskrenter for å nevne noe.
En annen god egenskap er å være tolvmodig. Om du fisker i ett område hvor du har trua, men likevel opplever som dødt, er sjansen likevel stor for at det før eller siden kommer en huggperiode. Sjansen er selvfølgelig også stor for at det ikke skjer noe i det hele tatt, men sånn er det jo med alt fiske. En ting er i hvertfall sikkert. Når storgjedda først ligger i håven, er alle timene, dagene og ukene glemt.
Meite har vist seg å være dødelig effektivt på de litt større gjeddene. Snittvekta på fiskene jeg har fått på meite er betydelig høyere enn på spinnfiske. Har faktisk nesten til gode å få fisk under 6 kg. Hvordan det har seg, er ikke godt å si, men jeg har noen teorier. For det første fisker man med det som er gjeddas naturlige føde. For det andre er agnene i vannet hele tiden, noe som gjør at man fisker mer effektivt og har større sjanse for å treffe på huggperiodene. Jeg innbiller meg at de store gjeddene er late, og bruker så lite energi som overhodet mulig når den skal ta til seg føde. En svær død agnfisk som ligger på bunnen er ett lett bytte. Samtidig kan man spørre seg hvorfor man skjelden får mindre gjedder når man meiter. Kan det ha noe med at de jager høyere i vannmassene, eller kanskje de ikke er like stedfaste som de større gjeddene ofte har vist seg å være? Jeg har ikke peiling.
Prisen man må betale når man meiter kontra å spinnfiske, er jo selvsagt at fisket skjelden er like actionfylt. Det er ett veldig behagelig fiske, og det blir som regel mye venting mellom hver fisk. Da kan det være greit å gjøre det så komfortabelt som mulig. En god stol, eller en meiteseng om du vil, er ikke å forakte. Bål og god mat er som obligatorisk å regne. Når det er sagt, finnes det dager hvor du knapt rekker å helle i kaffekoppen før det biter, slik som dagen da vi dro fire gjedder over 10 kg. Slike dager er i midlertid skjelden kost, men man vet aldri, plutselig klaffer det. Om det er om en eller hundre turer, er umulig å si. Vi får fiske å se.
Det blir en meitesatsing i høst også, og målet er som alltid å pynte på tikiloslista mi og som tidligere skrevet utforske nye områder. Har også gått til innkjøp av nytt actionkamera, så håpet om å fange flere store gjedder på film lever i beste velgående.
Her ser du videoen fra en av turene jeg hadde i fjor høst.
.jpg)
