Fredag den 13 startet med at jeg forsov meg en time på mårran. Jeg kasta meg i bilen og kjørte mot en ny destinasjon med stor gjedde i kikkerten (som vanlig). Frokosten fikk bare vente. Da jeg kom fram, viste det seg at det knapt lå is på plassen. Klokka passerte halv 10, og mårrabettet var over for lengst. Jeg kunne ikke fått en værre start på dagen. Jeg var ikke langt unna å gi fullstendig beng, men bestemte meg tilslutt for å prøve ett annet vann ett lite stykke unna. Jeg visste fint lite om vannet, bortsett fra at det svømte gjedder utti der. Tok en rask titt på gps kartet og tusla ut på en plass som så fin ut. Borret fire hull i en lang rekke, og klokka ti var alle fire agnene utti. Jeg satte meg ned, sliten, andpusten og litt smålei. Skjemt bor og 40 cm is er en forferdelig slitsom kombinasjon. Somregel fisker man på vann som man vet det er tatt store fisker på før, men her hadde jeg gjort null research på forhånd, så jeg hadde ikke veldig trua selv om det har gått rykter om en og annen ok fangst gjort av lokale helter.
Knappe fem minutter senere, fikk tvilen ett spark bak det ringte i ei bjelle og fjøra på den midterste stanga forsvant til værs. Det første runnet på en ny plass er alltid spennende. Tankene gikk tilbake til skogsvannet hvor første runnet resulterte i ei gjedde på 11060 gram for ett par år siden. Sena tikket sakte men bestemt fra snella. Jeg klinte til og kjente med en gang at dette var en gris. Den dro avgårde som den selv ville, og det tok flere minutter og mange sinnsyke utras før jeg tilslutt fikk øye på ett digert, kølsvart gjeddehode under isen. For første gang gikk det opp for meg at ett hull på 205 mm kan være i grenseland når isen er 40 cm tykk.
Vel oppe på isen målte jeg den til 119 cm, men ser i etterkant at 117 er mer korrekt. Det var ei nydelig skogsgjedde på anabole steroider.. Det var den sprekeste gjedda jeg har vært borti og ny pb på ismeite.
11820 gram.
Jeg har av en eller annen grunn ofte flaks når jeg prøver helt nye plasser for første gang, men dette var noe helt utenom det vanlige. Nå gjenstod det bare å se om det var ett engangstilfelle eller om det svømte flere griser der. Timene gikk og stengene stod urørte resten av dagen, men slik er det ofte på slike dager. Dagen etter var jeg på plass igjen på det samme vannet, men i ett nytt område. Det skjedde ingenting den dagen, men det hadde vel vært for godt til å være sant.
Satte like greit på kameraet og filmet hele fighten. Hullet på 205 mm ble plutselig veldig lite, og gjorde fighten litt mer nervepirrende enn jeg hadde håpa på.
