Pekte meg ut en plass dagen i forveien og rodde meg over, satte opp en fluktstol og agnet opp stengene med mort. I det jeg rodde ut stang nr 2, runna det på den første stanga. Fikk tak i stanga og gjorde tilsalg. Fisken var tung, og etter utrasene å dømme stor!
Og ganske riktig. Min aller første meitegjedde ble målt til 114 cm lang og veide pene 11120 gram. Flying start!
Neste run var en fin fisk på 7100 gram og 104 cm. Der og da var turen reddet. Men jeg hadde noen morter igjen, så jeg måkte utti stengene igjen. Fyrte meg ett bål og satt å så på stengene som stod der med hver sin nappalarm. Ganske behagelig egentlig...
Så skjedde det. Alarmen hylte, og sena forsvant sakte men bestemt av snella. Kroka fisken, og kjente at det var tungt i andre enden. Betydligere tungere enn de forrige. Den var ikke spesielt sprek, bare blytung. Etter mye pumping, fikk jeg øye på ei diger halefinne og en pukkelrygg pløye seg gjennom vannskorpa 20 meter utenfor meg. Med ett gikk det opp for meg at jeg kjørte på samme fisken som Roger fikk noen dager tidligere. Har aldri vært så nervøs og anspent i hele mitt liv. Fisken satt heldigvis godt, og jeg fikk tilslutt håvet den!
I ett øyeblikk stod jeg bare der i båten og så forskrekket ned i håven, Fisken var intet mindre enn enorm.
Det er så sykt.. En ting er å se ei sånn gjedde på ett bilde, å se den live er noe helt annet og noe jeg unner en hver sportsfisker! 124 cm lang.
Den hadde gått ned noen gram siden Roger fikk den, men hva gjør vel det? 17700 gram og ny soleklar pers på gjedde.
Tilslutt er det vel på sin plass å slå seg selv litt i pannebrasken og innrømme at jeg har driti litt på draget når det kommer til utsagnet jeg kom med for noen uker siden: Meiting er for homser.. Beklager det, Roger :)
Kunne ikke drømt om en bedre avslutning på høstfisket.. Det gjenstår nok ett par turer på steinsfjorden før isen legger seg. Hadde vært moro med en 10+ på jerk i hjemvannet også..
