Glenn og jeg har vært kompiser i en årrekke, men det er først i det siste at han har vist ordentlig interesse for å begynne å fiske. Og da stiller man jo gladelig opp og låner bort noen wobblere. Jeg satte sammen ett stangsett til han, og vi avtalte å ta ett par turer for å gi ham litt tips og triks og snakka litt løst og fast rundt gjeddefiske. Noe av det første jeg gjorde han oppmerksom på, var at det på langtnær var å plukke storfisk, og at man må belage seg på å fiske i flere år før den første tikilosgjedda sitter. Men hva skjer??
Ganske nøyaktig en halvtime etter at vi satte ut stengene, begynner det å hyle i snella hans. Sena ruser av i stor fart og det svarer tungt i andre enden. Etter mye hard pumping, skimtet vi en enorm halefinne pløye seg gjennom vannet 50 meter bak båten, og da den omsider havnet i håven, ble det mye banning.
119 cm og den ble veid til 15100 gram i veiesekken..
Noen ganger er ting så håpløst enkelt, men sånn er det med fiske. Mye er overlatt til tilfeldighetene.
Tror nok ikke dette er det siste dere hører fra denne karen........
