Gjedde nr tjue over 11 kg!

Værmeldingene spådde regntunge skyer og vind, og når man er Gjeddefisker, er det kanskje det beste været man kan fiske i på denne tiden av året. Vanntemperaturen synker stadig, og var nå nede i 15 grader, så alt lå til rette for en fiskerik dag. 

Det til tross. Det ble ikke mange fisker denne dagen. Tre gjedder så innsiden av båten, hvorav to av de veide 3-4 kg. Toppfisken derimot var av bra kaliber. 

Jeg hadde dorget i noen timer uten napp, og satt helt i mine egne tanker da jeg brått hørte stanga riste i stangholderen. Den ellers så stive og kraftige Svartzonker signature 8,6 fot 40-140 grams stanga stod plutselig i 90 grader, og fisken var ikke til å rikke til å begynne med. Mange heftige utras vitnet om at dette var en ordentlig gris, og ganske oppskriftsmessig kom det tilslutt en diger skalle til syne i overflata.  

Gjedda var 112 cm, var i god kondisjon, og hadde ett enormt hode! 

Botox-lepper! Dette må være den drøyeste kjeften jeg har sett på ei gjedde noen gang.

Skallen var ikke så aller verst den heller. Her gjør jeg meg klar til å ta selvutløserbilder. Man ser tydelig forskjell på kameraet foran og bak mobilen.

11110 gram og 112 cm!

Gjedde nr tjue over 11 kg. Det er jeg jaggu godt fornøyd med!

Og med det var turen komplett. Det er så moro når man har flyt, og man fisker så utrolig mye bedre da enn når det går lenge mellom hver storfisk. Jeg er godt fornøyd med fiskeåret 2019, og det lenge før høstfisket har startet. Mon tro om det dukker opp flere griser i månedene som kommer.

Vi får se.....

Svartzonker Mcpike

110 cm og 10420 gram tatt på SvartzMcPike 25 cm serv/rudd.

Helt siden jeg startet med spinnfiske etter Gjedde i 2007, har jeg prøvd ut nye baits i en evig søken etter det perfekte kunstagnet. Hva som er det perfekte kunstagnet er veldig individuelt fra person til person, og personlig var jeg mest fan av hardbaits i begynnelsen, men etterhvert som jeg gikk over til Softbaits, oppdaget jeg fort at det leverte mer fisk for meg, og siden den gang har mang en shad vært innom sortimentet. Nå finnes det sikkert hundrevis av forskjellige softbaits å velge mellom, og for å være ærlig, tror jeg ikke det er så veldig stor forskjell fangstmessig om man bruker det ene eller det andre. Enkelte ting kan likevel være lurt å ha i bakhodet når man skal velge agn.
 

1. farger

Jeg fisker mye i vann hvor Sik og karpefisk er hovedbyttene til gjedda. Personlig er jeg størst fan av naturlige farger. Det er fortrinnsvis fordi jeg fisker i vann med god sikt. På solfylte dager eller i grumsete vann, setter jeg av og til på skrikende farger, da det har vist seg å levere bra med fisk. På Steinsfjorden fisket jeg ofte med fire forskjellige farger for å se om det utgjorde noen forskjell, og på solfylte dager, var det desidert mest action på skrikende farger, mens i overskyet vær var det duse, naturlige farger som gjaldt. Det skulle imidlertid vise seg å ikke være tilfellet overalt, så her må man bare prøve seg frem. Som nevnt har jeg alltid hatt en greie for naturlige farger. Fisker man i ett vann med mye sik, er det i mine øyne mest natulig å bruke sikfarger. Har Gjedda derimot mye Brasme på menyen, setter jeg på brunt eller gullfarger

Mjøsgjedde på 112 cm tatt på Svartzonker McPike 21 cm fegis

2. Størrelse og form

Det er mange forskjellige meninger om hvor store baits man bør bruke, og helt sikkert ikke noe fasitsvar på det heller. Det som likevel er sikkert som banken, er at man ikke får mindre småfisk av å bruke store baits. Når jeg setter på en mcbeast i 31 cm, får jeg like mye sniper som hvis jeg skulle fisket med en Mcpike i 17 cm. Nå sies det at de store gjeddene foretrekker store agn når de først spiser, og det kan nok stemme. Likevel liker jeg agn som tilsvarer en gjennomsnittlig byttefisk i vannet jeg fisker i. Er hovedbyttet til gjedda sik, er ett agn på 20 - 30 cm noe jeg alltid begynner med. McPike 25 cm er alltid med på tur, og er nok det agnet jeg har brukt desidert mest under spinnfiske. Jeg kan jo nevne at Gjeddepersen min på 17700 gram tok en sik på snaut 15 cm, så av og til kan man helt sikkert gå ned i størrelse å ha bedre fiske.

Men at liten fisk tar stort agn, det er det ingen tvil om.

3. Kvalitet

Når fisken er på hugget, er det ikke til å unngå at gummiagn får juling, som fører til at halen detter av. Både McPike og McBeast er laget av slitesterk silikon, og tåler mye juling.

2 stk Svartzonker McPike 25 cm i fargen fegis etter en sesongs bruk. De har fått gjennomgå, men de holder fortsatt koken!

4. Bevegelse.

Ett agn som hele tiden er i bevegelse, selv ved sakte innsveiving er for meg ett must. Nå er ikke det noe problem, da de fleste shadder er sensitive for bevegelse, men noen shadder har kraftige bevegelser, mens andre har mer forsiktige. Hva som fungerer best virker å variere fra tur til tur. Det kan også være helt tilfeldig for alt jeg vet. Vi sportsfiskere har en tendens til å tro vi har knekt en kode en dag, for så å få teoriene avkreftet neste dag. Det bringer oss videre til det femte og siste punktet.

Denne gjedda på 110 cm tok Svartzonker McPike 25cm på en halv meters dyp midt i ett spinnstopp.

5. Å ha trua.

Til syvende og sist er det i mine øyne det viktigste å ha trua på det man fisker med. Fisker jeg med en farge og en shad som jeg har trua på, er det akkurat som om jeg vet at fisken kommer til å ta før eller siden. Man skal hele tiden fiske som om man har en diger følgefisk som følger etter agnet. Korte eller lengre spinnstopp, gjerne rett før båten har ført til at mange fisker som trolig ville snudd, heller valgte å ta agnet. Kaldt vann er gjerne synonymt med trege gjedder, og dermed er det en fordel å fiske sakte. Likevel er det ofte kraftige rykk i agnet som trigger gjedda til hugg. Igjen er det teorier og egne erfaringerler jeg de, og langt ifra noe fasitsvar på noe som helst.

Har man trua, får man fisk. Denne gjedda på 10720 gram og 117 cm tok en Svartzonker McPike 21 cm i fargen Nors etter timevis med kasting.

 McPike er og vil alltid være en favoritt for meg, og gleden stor da jeg fikk nyss om at nye, naturtro farger er på vei til Norge allerede i september. Stay tuned!

Feriefiske

 Sommeren viste seg fra sin beste side i år. Som nevnt i det forrige innlegget har vanntemperaturen til tider vært for høy for gjeddefiske, noe som egentlig har vært helt greit da det finnes nok av ting å finne på som er vel så artig som å fiske. I løpet av sommeren har det likevel blitt noen turer, både etter Ørret og Abbor. Totalt ble det fire netter i hegekøye på ulvøya i Steinsfjorden med bading, godt selskap og fisking på programmet. 

Utsikten fra hengekøya var noe utenom det vanlige. Dager som denne er vidundlige.

Abborfiske i Steinsfjorden har vært så som så de siste årene. Jeg husker godt i glansdagene, da vi heiste opp enorme mengder med Abbor mellom halvkkiloen og kiloen på en kveldsøkt. Slik er det ikke lenger, men selv om snittstørrelsen på fiskene er mindre, er det mye fisk å få.

Abborfiske er moro!

Lene med double

Jeg kunne ikke være noe dårligere.

Joda, det ble ett par korte dorgeøkter etter gjedde også. Lene trakk det lengste strået (noe hun gjerne gjør), mens Frederik og Stine følger med på paravanene.

Blide karer! sekskilosgjedder er dessverre skjelden vare i Steinsfjorden om dagen.

En sommerkveld på sitt aller beste!

Mcperch!! En killer til Abbor. Gjedda sier heller ikke nei takk, og glefser over både shad og sene. Jeg kan skjønne at folk som fisker abbor og gjedde blir furte når gjedda stikker av med agnet.. 

 

 

 

Sommerens største Abbor var ikke stor, men en fin fisk på 6 hekto. Det holder for meg enn så lenge. Jeg har imidlertid ambisjoner om å slå persen på 1290 gram i nærmeste fremtid..

Kan de bli mindre?

Det ble ikke mye ørret på hytta. Lene fikk to mens jeg blanka. De havnet i steikepanna og smakte fortreffelig.

Og vips så var sommeren over...

Sommergjedder

Vanntemeraturene har tidvis vært for høy til å kunne drive forsvarlig catch and release i sommer, men etter noen dager med litt vind og kjølige netter var tempen nede i 17 grader, og da klarte jeg ikke å dy meg.

Dorging over hotspots er effektivt. Jeg har eksprimentert litt med agnfiskdorging de siste par årene, og resultatene har vært gode. Jeg har testet mange forskjellige agn, alt fra Ørret til Makrell, men alt fungerer like bra. Abbor er noe jeg har brukt mye da det er en takknemlig fisk å få på kroken. Uansett hvor man fisker, er det bare å ta noen sleng med jiggen eller markstanga, og vips så har du ferkt agn.

Stingeroppsettet til Svartzonker fungerer gull til agnfisk, og med skruskaller i forskjellige vekter kan man justere fiskedypet.

Skruskallene holder godt på agnfisken. Denne Ørreten fanget fem Gjedder før den ble fullstendig maltraktert.

Området jeg fisker i er tidvis veldig vanskelig, men så fort man finner stimene med byttefisk, er det bare å holde seg i samme området å fiske til den sitter. Det ble litt kjøring og lokalisering før jeg tilslutt fant fisken pelagisk i nærheten av en marebakke.

Dagens første godkjente gjedde var lang og slank. 111 cm fordelt på 8660 gram.

Noen timer og ett sniperace senere var det godflex i stanga igjen. Denne var i noe bedre hold. 8630 gram fordelt på 105 cm.

Strike a pose

Mellomstore gjedder ble det også ett par av. Rett under meteren var denne.

Godbiten tilslutt

 

 

 

 

 

 

Det er lenge mellom hver tikilosfisk i dette vannet, og det så lenge ut til at det skulle bli med de to åtteplusserne, men mot slutten av økta, smalt det til, og jeg kunne slippe jubelen løs.

10200 gram. En nydelig fisk i godt hold.

Målebåndet hadde på mystisk vis forsvunnet, trolig over ripa, så lengden forblir uviss. Etter å ha bladd litt i arkivene, kunne jeg bekrefte at den samme gjedda var i båten for tre år siden. Da var den 102 cm og veide 7200 gram. Bra vektøkning i hvertfall. Gjedde nr 41 over 10 kg var ett faktum!

Jeg dorget rundt i ett par timer til før jeg dro hjem.

Stingere fra Svartzonkere er kraftige og tåler juling. Kan trygt anbefales, både på gummi og agnfisk.