"Hvorfor bør man praktisere catch and release på store gjedder?", spør du deg kanskje. Svaret er veldig enkelt..
"Begrunnelsen for tilbakesetting av stor fisk er enkel, uten de store hunngjeddene med de "riktige genene" forsvinner storfisken. Stor gjedde er alltid hunnfisk og når vi vet at ca 70 % av gjeddebestanden er hannfisk er det helt meningsløst å slå i hjel de store hunngjeddene. Nesten "alle" sportsfiskere jakter på de store og blir disse slått i hjel bør vel alle skjønne hvor dette ender. Småfisk er det alltids å få, men de fleste sportsfiskere vil kjenne storfisken på stanga"
Hentet fra Leirud fiske og fritid,Hva trenger man av utstyr for å praktisere fang og slipp?
Jeg kan fullt og helt forstå at folk kan tenke at catch and release er vanskelig og tungvint, men de fleste vil nok bli overrasket over hvor enkelt det faktisk er, bare man har med seg riktig utstyr. Med en lang tang, kan man enkelt fjerne krokene fra gjeddekjeften. Hvis kroken(e) sitter mellom to gjellebuer, er en avbitertang god å ha da kan man enkelt kan klippe krokene. Ett mykt underlag å legge fisken på er også ett must. Legger man fisken rett på isen eller annet underlag, er det fort gjort at både øyne og slimlag får skader. Avkrokingsmatter får man kjøpt eller bestilt i de fleste sportsfiskeforretninger. Når man skal veie fisken, er det greit å ha en veiebag, da ryggvirvlene til gjedda ikke bør belastes for mye. Veiing etter gjellene er fy. BFT har ett veienett som er praktisk og tar lite plass, men andre, langt billigere ting kan kan også brukes (Ikea pose eller søplesekk). En stor håv er også god å ha, ikke bare for å sikre fangsten, men også til å oppbevare fisken i mens man gjør klart vekt, evt målebånd og avkrokingsmatte. Kan jo også nevne at jo større gjedda er, desto lettere er de å ha med å gjøre under oppholdet på land. Er man alene på tur og skal ta selvutløserbilder, kan man fint ta noen serier med bilder, men la da gjedda hvile litt i håven mellom seriene. Når bildene er tatt, settes gjedda tilbake i vannet. Hold den da vannrett under vann til den kommer til hektene igjen og svømmer tilbake i dypet. Følelsen man får av å lande en trofefisk for så å la den svømme tilbake er fantastisk. Man dekker sine egne jaktbehov samtidig som man er med på å opprettholde storfiskbestanden. Om man har utstyret i orden, har man plutselig ikke noen unnskyldning for å ta livet av en stor fisk pga for dyp kroking osv.
For det er slett ikke så mange store gjedder i ett vann som man kanskje tror. Hvis man ser på fangststatistikken på fisker jeg har fått, er minst 15 av 25 gjedder over ti kg fanget på ett tidligere eller senere tidspunkt, noe som burde være en grei pekepin på hvor sårbar bestanden kan være. Hadde alle disse fiskene måtte bøte med livet, hadde jeg aldri fått mine fire største gjedder.
Det er ikke bare fordi jeg fisker etter store gjedder at jeg skriver dette. Ett vann som har en bra bestand med stor gjedde også bidrar med å holde balanse i økosystemet i vannet. Når det er sagt, er det selvfølgelig fullt forståelig at folk blir irriterte når gjedda blir spredd til nye vassdrag. Det skal jo heller ikke skje. Både Einafjorden og Sperillen var jo opprinnelig gode ørretvann før noen fant det for godt å sette ut gjedde. Når skaden likevel har skjedd, må man bare gjøre det beste ut av det, og da er ikke utfisking av store gjedder måten å gjøre det på. En stor bestand med masse smågjedder beiter mer effektivt ned byttefiskbestanden, mens en bra bestand med store gjedder holder gjeddebestanden nede. Så til de som syns gjedda er en søplefisk som skal røskes opp å kastes på land, tenk dere om en ekstra gang før dere stikker kniven i skallen på ei stor gjedde. Ett eksempel på hvordan å tukle med en bestand kan få negative følger, er det harde rusefisket som foregikk på Einafjorden i sin tid. Det endte tilslutt opp med at de store gjeddene mer eller mindre forsvant, mens smågjeddebestanden derimot skjøt fart. Nå vet ikke jeg hvordan ørretfisket var på den tiden, men med all den smågjedda som svømmer der i dag, vil jeg tro den utgjør en enda større trussel mot ørreten enn før utfiskingen startet. Ett annet eksempel på feil forvaltning er ett bittelite lokalt vann hvor gjedde, ørret og abbor har svømt side om side i alle år. Der ble det plutselig bestemt at gjedda skulle fiskes opp med garn for så å sette ut mer ørret. Vannet er kjent for noen svært få, lunefulle storgjedder. Før de begynte å garne, hadde jeg og ett par kompiser fått fire gjedder over ti kilo på en vinter. Vi fikk selvsagt også mindre gjedder, men ikke på langtnær så mange som årene etter det kom rapporter om storgjeddefangst i garnene. I dag merkes det veldig godt at storgjeddene har forsvunnet. De små derimot, får vi mer av enn noen gang før. Ett skudd i foten der altså..
Men heldigvis, midt oppi all elendigheten, merker jeg at holdningene rundt omkring er i ferd med å forandre seg, og det er jo ingenting som er bedre enn det.
Å finne ut om ei gjedde er en gjenfangst er forholdsvis enkelt. Hver gjedde har sitt unike mønster, og hvis sammenlikner bilder, kan man se likhetene. Nå er jeg såpass ivrig og sær at jeg ofte kjenner igjen en gjenfangst allerede når fisken ligger i håven. Å studere gjenfangster er ikke bare gøy, men også veldig lærerikt. Man kan få ett innblikk i fiskenes vandringsmønster, og hvor fort de vokser. Ti eksempel ble det tatt ei gjedde i Steinsfjorden i 2008 som veide 8 kg blank og var 99 cm lang. 4 år senere hadde lengden økt til 120 cm, og vekta var da 12280 gram. Bilde og video av den fisken finner du hvis du fortsetter å lese..
Her er noen bilder av fisker som er fanget flere ganger..
8560 gram og 108 cm i 2011 tatt 3 km unna.
9720 gram i 2009
8700 gram tatt på samme plass etter gyting våren etter..
Rett og slett en Drømmefisk tatt av Raymond Lishaugen på Steinsfjorden i 2007, 121 cm og hele 15420 gram..
Denne gjedda, (også fra Steinsfjorden) har vært oppe 3 ganger. i 2007 veide den 7 kg blank.
i 2011 veide den 9600 gram, før den tilslutt endte sine dager på Gjeddefestivalen. Den veide da rett over 10 kg og ble med det konkurransens største fisk i 2011, takket være at vi slapp den ut igjen tre ganger. Det er også den siste gjedda over ti kg som er tatt under gjeddefestivalen. Det er ikke mange år siden vi fikk brukbart med store gjedder i fjorden, mens man i dag er heldig hvis man i det hele tatt får en bra fisk i løpet av en sesong. Det er selvfølgelig andre faktorer som er mer uheldige her enn Gjeddefestivalen. Dårligere Vannkvalitet som følger av dårlig vanngjennomstrømming kombinert med forurensing fra jordbruk, en Mortebeststand som har ekspodert og som nå er den mest tallrike arten i fjorden, har ført til dårligere levekår for både Abbor og sikbestanden, hardt fiske med flere titalls ståsnører som står ute natt og dag om vinteren, og garnfiske i og rundt gyteområdene. For at Steinsfjorden skal bli ett interessant fiskevann igjen, må det bli satt igang tiltak. Vi er vel alle enige om at det først og fremst er Stor Gjedde Steinsfjorden har vært mest kjent for i alle år. Håpet er at det i skal bli innført en egen klasse for catch and release under gjeddefestivalen på Steinsfjorden. Det er kanskje bare ett lite steg i riktig retning, men ett sted må man begynne. På Storsjøen har de bevist at dette er fullt gjennomførbart. Det samme gjelder nedre glomma gjeddefestival, samt Aremark gjeddeklubbs gjeddefiskekonkurranse. Vi er mange som er klare til å bidra med hjelp slik at det også kan bli en realitet også i Steinsfjorden,
Video fra Steinsfjorden i 2012. Det var en aldri så liten milepæl da jeg endelig klarte å lande ei gjedde på over ti kg på trolling. Dette var forøvrig gjenfangst for tredje gang..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar