Endelig ei stor Gjedde i Steinsfjorden

iste uka i ferien skulle tilbringes på Tvillingøya i Steinsfjorden. Jeg og Frederik dro ut dagen i forveien, mens damene skulle komme dagen etter. Vi hadde med oss masse god mat, øl, samt fiskestenger og gitarer, og alt lå til rette for en fin langhelg med sene kvelder, allsang og livsnyting.

Steinsfjorden sett fra Mørkgonga

Temperaturen i lufta var godt over 20 grader, og det var blikk stille vann. m.a.o perfekt for bading og utepils.  Selv om det ikke er det beste været med tanke på fiskebett, var jeg likevel tidlig ute med å foreslå at vi skulle ta oss en liten dorgetur, og ikke lenge etter putret vi rundt med fire wobblere på slep. Jeg hadde for lengst mistet troen på å få ei stor Gjedde i Steinsfjorden da fisket ikke er i nærheten av det det en gang var. Tidligere fikk man alltids en og annen fisk over seks kilo, men de siste tre årene, har det vært håpløst dårlig. Antall fisk i båten er det absolutt ikke noe å klage på, men når alle fiskene er støpt i samme trekilosforma, synker forventningene. Man fisker rett og slett på gamle minner.

Men vi led ikke av den grunn. Vi satt i båten og sleika sol, skravlet og dro noen låter. Stemningen var tipp topp.

Gammelt bilde, men dette er ett vanlig syn når vi er ute på vannet.

Men så er det jo også sånn med fiske at ting gjerne skjer når man minst venter det, og det var tilfellet denne dagen. Etter å ha kjørt litt på kryss og tvers og fått noen smågjedder, bestemte vi oss for å snu og dorge oss tilbake til hytta igjen. Det var midt i svingen at paravanen på den ytterste stanga løste ut og snella begynte å ule. Feilkroket fisk var det første jeg tenkte på da det stod nærmest bom fast, men så kom jeg til å tenke på at jeg kun hadde en treblekrok på Wobbleren, og pulsen steg med flere hakk. Ei svær halefinne kom snart til syne i overflata, og jeg inntok jaktposisjon. Vel vitende om at det muligens var årets første og  siste sjanse for å få en stor fisk, kjørte jeg fisken veldig pent inn mot båten. Heldigvis gikk alt etter boka. Det gikk tre år, men alle blanketurene var plutselig glemt da Gjedda lå i håven.

Ei strøken Steinsfjordfrøken på 110 cm.

Den tikket inn på 9 kg blank. Noe slank, men likefullt en fisk så etterlengtet at det nesten er til å grine av

Selv om det er ett stykke opp til de største fiskene jeg har fanget i år, vil jeg likevel påstå at dette årets største øyeblikk sålangt. Man kan på en måte sammenlikne det med ei fjellrøye på 2 kg og ei skogseidrøye på 5 kg. Begge deler er stas, men det kan ikke sammenliknes. Jeg vil alltid ha ett spesielt forhold til Steinsfjorden. Det er hjemvannet mitt, og det var her satsingen startet for snart ti år siden. Det er ikke tvil om at det har skjedd noe i Steinsfjorden. Etter at Mortebestanden etablerte seg for fullt, har de store Abborene og Gjeddene glimret med sitt fravær. Gjeddefestivalen luker også opp flere hundre kilo Gjedde hvert år, men vi må faktisk tilbake til 2011 for å finne den siste Gjedda som veide over ti kg. Den fisken har tidligere vært i Båten min tre ganger, og da ser vi igjen viktigheten med å praktisere catch and release. Mer om det kan du lese her --> Gjenfangster og Fang og slipp

 Det var deilig å få en bekreftelse på at det fremdeles svømmer stor Gjedde i Steinsfjorden. Gjenutsettingen gikk som smurt, og fisken svømte tilbake i dypet igjen etter en kort fotoshoot. Dette er en  ny fisk for min del, noe som er ekstra moro. Da er det bare å håpe at den og alle de resterende storgjeddene i fjorden sultestreiker under neste års Gjeddefestival.

Det ble ikke noe mer fisking den helga, men så var det heller ikke det som var hovedmålet med turen. Det ble en veldig fin avslutning på det som har vært en innholdsrik sommerferie

Nå er sommerferien over. Hverdagen har begynt, og dagene blir sakte men sikkert kortere. Tanken om at sommeren snart er over kan nok for mange virke deprimerende, men for en Gjeddefisker, er høsten årets vakreste eventyr. Mer om dette kommer senere!

Over og ut

Bifangst på jerkbait

tter ei lang arbeidsuke, er det deilig å kunne rusle ned til vannet, lade opp batteriene og ta noen kast for å døyve den værste fiskefeberen. Jeg har en plass som ligger jomfruelig til ett stykke inn i skogen og som nesten alltid leverer fisk.  Jeg hadde med meg  ei Jerkstang og ett par jerkbaits, og var klar for litt snipeaction.  Størrelsen på gjeddene ligger stort sett på mellom 1 og 4 kilo, så det er ikke all verden, men det er få plasser jeg klarer å slappe av så godt som her.

Det første kastet pleier nesten alltid å levere, og i dag var intet unntak. Det gikk ikke mer mer enn ti sekunder fra jerkbaiten traff vannet til jeg hadde fast fisk. Den hadde en merkelig oppførsel i vannet, og jeg konkluderte med at det var ei  lita Gjedde som hadde surret seg inn i snøret. Overraskende nok skulle det vise seg å være en pen Ørret.

Ørret på 1920 gram og 58 cm på Jerkbait

Dette er fjerde gangen jeg har fått Ørret som bifangst under Gjeddefiske.  De kommer når man minst venter det, og det er like moro hver gang. Det er klart at med en Stiv stokk av ei jerkstang og revo toro NaCI med 0,40 multiline, har ikke ørreten så mye å stille opp med, men det hadde nok vært andre boller om man hadde fått den på lett haspelutstyr. Det er mange år siden jeg fiska aktivt etter Ørret, og jeg har lenge tenkt at jeg skal ta det opp igjen. I fjor kjøpte jeg en Fenwik Aetos 8# 4-22  gram, så det spørs om jeg ikke må børste støv av den snart. Jeg tok ikke mange kast etter jeg fikk Ørreten den dagen.  Fisk i kilosklassen er ikke uvanlig i dette vannet, selv om det tilhører skjeldenhetene. Ja, jeg hadde nok litt flaks i dag, men det er en del av denne fantastiske hobbyen. Jeg ble sittende ved bredden å spane utover vannet. En og annet Ørret var oppe i overflata å slurpet i seg fluer, ett svanepar med fire unger seilte forbi, mens en hakkespett dundret løs på ei furu på andre siden av vannet. Av og til er det deilig å bare lene seg tilbake å slappe av å nyte naturen..

Noen kjappe bilder senere svømte den tilbake i vannet igjen.. 

Helga er over, batteriene er oppladet og ei ny arbeidsuke står for tur. En kveldstur eller to blir det helt sikkert. Jeg er bl.a godt i gang med en Gjeddesatsing i ett nytt vann, så det er bare å følge med framover.

Ha en fin uke 

En helg med Gjeddemeite

Tremenningen min (Ingar) og jeg har ett par-tre helger hvert år hvor vi reiser ut  på tur. Det var åtte måneder siden sist, så det var to ivrige karer som reiste ut på fredag ettermiddag. Fire fulle bæreposer med mat, tilhørende pils samt karpestenger og baitrunnere var med, så alt lå til rette for nok en fin tur. Klokka var sju da vi ankom destinasjonen. Ingar begynte å rigge opp campen, mens jeg gjorde klar stengene. Her skulle det meites! Tre store Siker lå snart på bunnen langs en bratt dypkant.

Kanten vi fisket på var veldig bratt, og stuper ned fra fire til 30 meter.

Det var veldig lite fisk å se på ekkoloddet, men vannet huser diger Gjedde, så jeg hadde klokketro på at vi før eller siden ville få en bra fisk. Vi hadde jo tross alt 150 stangtimer foran oss. Timene gikk uten at det skjedde noe på stengene, uten at vi tenkte så mye på det. Vi fyrte opp primusen, stekte noen burgere og skylte de ned med ett par halvlitere mens tullpraten gikk sin vante gang. Det blir mange latterkuler når to enkle sjeler med humor som er deretter er på tur sammen.

Kveldsstemning ved campen. 

Sola hadde akkurat gått ned bak åsen, og to stappmette karer var i ferd med å kaste inn håndkleet for dagen da plutselig runna på den midterste stanga. Jeg har faktisk tilgode å få fisk under fem kilo på denne plassen, noe som ikke akkurat satte en demper på spenningen idet jeg løp mot stanga for å sette mothugget. Motstanden i andre enden var først bra, men fisken gav fort etter og snart lå hu i håven.

Det var en godkjent gjedde på 7600 gram.

Gjedda fikk svømme tilbake igjen, og satte ett bra punktum for turens første dag. Det blåste sterk, sur vind den første natta, men vi led ingen nød der vi lå i teltet med hver vår kopp med Baileys og kaffe mens vi hørte på vinden suse gjennom tretoppene.

Det med den ene fisken, den gode starten til tross . Da vi reiste hjem på Søndag ettermiddag, hadde vi ikke hatt så mye som ett pip i noen av varslerne. Vi holdt oss i samme område hele helgen, og i ettertid er det lett å tenke at vi kanskje hadde fått mer fisk hvis vi hadde flyttet litt på oss, men så er det ikke fisken som er det viktigste når vi er på tur, men naturopplevelsene og kameratskapet. Vi gleder oss allerede til neste tur som forhåpentligvis finner sted veldig snart!

Takk for turen, Ingar! Alltid like trivelig :)

Pure fishing neste..

Det er hele 7 år siden bloggen så dagens lys. Nå er tiden kommet for litt forandring. Har blitt endel av bloggteamet til pure fishing, så bloggen vil bli flyttet til denne addressen.

http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/morten-opsahl/

Denne bloggen, eller digitaldagboka mi som jeg liker å kalle den, vil bestå, og jeg kommer til å publisere innlegg etterhvert som jeg får fisk.

Så vet dere det.. .

Ei femtentimers meiteøkt.

Turen begynte vel egentlig da jeg la meg tidlig dagen før. Satte på vekkeklokka på halv 6, men ettersom døgnrytme har blitt ett fremmedord for meg, lå jeg lys våken i time etter time å tenkte på store gjedder.  Da klokka passerte 03:00, hadde jeg ennå ikke sovnet, så jeg bestemte meg for å dra ut på tur. Det var spådd skikkelig knallvær, så det var bare å få ut agnene å legge seg paddeflat i solsteiken

 Herlig morgenstemning. Slike dager har det ikke blitt så altfor mange av i år. Dette til tross, var det ikke en båt å se på vannet den dagen. Men så kom jo det store spørsmålet, var det noe fisk i området? Jeg har ikke vært på denne plassen så ofte, og heller aldri på denne årstiden, men en del av moroa er jo å prøve ut nye ting.

 Det gikk noen timer før dagens første run kom. Jeg hadde forlengst sovna, så jeg var en smule forfjamsa, men fikk tilslutt kava meg opp og gjort tilslag. Det var tungt i andre enden, men det var en heler udramatisk fight. Det er vel kanskje ikke så rart når man er så stinn som denne frøkna her. I håven tippet jeg den til å veie rundt 7, kanske 8 kg.

 Først da jeg løftet den opp på matta skjønte jeg at dette måtte være en tipusser.  Den var lengre enn jeg trodde. 107 cm lang og med en sinnsykt rå kondisjon.

 Den var ikke så glad i å bli fotografert. Det ble ett par kjappe bildeserier, og med vann på linsa og sola i trynet, ble ikke bildene helt optimale, men shit au.

10660 gram. Akkurat slik skal en førleksgjedde se ut. Deilig! Da jeg skulle ta ett releasebilde, gikk gjedda helt bananas, og sprellet seg ut av hendene mine og tilbake dit hu kom fra. Hu hadde nok noen kåte hanngjedder som stod å venta på a. Gytinga er nok veldig nært forestående nå, noe som merkes på det dårlige bettet. Da jeg reiste hjem kl 21:30, hadde jeg fremdeles bare den ene gjedda. Antallmessig er det ikke mye å skryte av på totalt 45 stangtimer, men det er som jeg har sagt så mange ganger før. Ei gjedde er nok.

 Nå er målene for både vinteren og våren nådd, så nå blir det bare kos fremover.Det begynner å nærme seg tia hvor jeg går inn i den årlige sommerdvalen, men jeg satser på å få til en tur eller to før den tid. Helt slutt på fisket blir det selvsagt ikke, men sommeren er en  tid på året hvor jeg ofte prioriterer andre ting enn fiske. Det er viktig å gjøre litt andre ting også, så man ikke ryker på en smell. Nå er det snart også slutt på nattejobbinga for denne gang. Det har vært to fine år, men nå er det nok. Jeg begynner å snekre igjen fra 1 Juni, så da kommer forhåpentligvis døgnrytmen tilbake igjen. Det går på bekostning av antall fisketurer, men hvis jeg skulle fortsette slik som jeg gjør nå, er det ikke sikkert at det hadde blitt så mange turer før jeg hadde knela. he he...

Meite/vertikal/spinnfisketur.

Etter endt nattevakt bar det rett hjem for å vrenge av seg finstasen, hekte båten bak på avensisen og pile avgårde ut på fisketur. Termokoppen var fyllt til randen med kruttsterk hotellkaffe fra dagen før. Det er obligatorisk når man skal tilbringe en hel dag på vannet med 17 våketimer bak seg. I dag hadde jeg med meg 3 meitestenger, ei fireballstang og ei spinnstang. Det er greit å helgardere seg litt i tillfelle plan A går i vasken. Planen for dagen var å starte med bunnmeite, for så å gå over til spinnfiske utover dagen, for deretter å driftfiske med fireball mot kvelden. Som sagt så gjort. Klokka åtte var agnene utti. Tre store Sik lå på bunnen på forskjellige dyp midt i ett velkjent storgjeddeterreng. Seks timer senere hadde jeg ennå ikke hørt så mye som ett pip fra varslerne. Det var uansett godt å ligge å slappe av etter en lang natt på jobb. Jeg bestemte meg tilslutt for å sveive opp agnene  for å lete litt rundt for å se om jeg kunne finne noe spennende på ekkoloddet. Fiskene står ofte konsentrert på denne tiden av året, så det er alltid en fordel å ta en rekogniseringsrunde før man begynner å fiske.

Shadden fra Svartzonker fikk virkelig kjørt seg i dag. Den er i ferd med å bli en ny favoritt da fisker veldig bra. Kvaliteten på gummien er det heller ikke noe å si på. Etter fem kjappe gjedder hadde den fremdeles ingen stygge sår, og det til tross for at gjeddene nærmest voldtok den. Jeg måtte klippe krokene to ganger, og det er noe jeg skjelden trenger å gjøre.

Det måtte litt leting til, men da jeg først fant fisken, kom det 5 stykker opp i båten i løpet av en snau halvtime, bl.a denne tjukkasen på cirka 5 kg.

Ettersom timene gikk, dabbet fisket av igjen, så jeg bestemte meg for å skifte taktikk nok en gang. Restene av agnfisk fra meiteøkta ble tatt fram, og jeg gjorde klar fireballstanga.

 I dag blåste vinden perfekt, og jeg kunne bare stoppe båten, slippe ned agnet og drifte langs en spennende dypkant. Det var ikke mye liv å se på ekkoloddet. Ett og annet ekko som trolig var Gjedde kom opp på skjermen, men selv om agnfisken danset forførende langs bunnen, ville de ikke ta. Ett drift ble til fem drift, og fem drift ble til ti. Ett par mindre Gjedder lot seg tilslutt friste, men så lenge ut til at det skulle bli med de.
Mange drift senere hugger det plutseligbrutalt på siken på 8 metersdyp. Tilslaget sitter, og motstanden i andre enden er stor. Sinte, seige headshakes vitnet om at dette var en bra fisk. Knærne begyte å skjelve, og jeg var livredd for å miste den, så kjøringen av fisken foregikk på løs brems. Heldigvis satt den godt, og etter noen minutters nervepirrende kamp kunne jeg slippe jubelen løs.

Diger gjedde lurer i håven

Førleksgjedde med god kondisjon! 114 cm, og dermed godt over tikilosgrensa. 

Ett par kjappe bilder måtte til før den fikk svømme tilbake i dypet å vokse seg enda større.11340 gram.

 Det var ennå lyst i en times tid, men jeg var såpass godt fornøyd med å ha nådd målet mitt for våren at jeg pakket sammen sakene og vendte snuta hjemover. Det tok fem turer før den satt, men så fikk jeg lønn for strevet også.. 

Over og ut 

Driftfiske og meite

Da var det endelig duket for årets første bunnmeitetur fra land. Forsov meg så det sang og var ikke på vannet før ved 2 tiden. Ei firetimersøkt er ikke all verden, men det er mye bedre enn å ikke reise ut i det hele tatt. Kort fortalt skjedde det ingen verdens ting de første tre timene, så jeg ble litt rastløs, sveivet opp agnene og byttet taktikk. Driftfiske med agnfisk er en spennende form for fiske som har vist seg å være bra på førleksgjedder. Man dekker større områder enn når man meiter, og man kan i større grad trigge fisken til å ta. Det ble 3 fisker i båten på kort tid hvorav de to første var smågjedder. Den siste kjentes tyngre ut, men det er likevel ikke lett å vite hvor stor fisken er før man får de litt opp i vannlaget. Jeg opplever ofte at gjedda tar naturlig agn mer forsiktig, og blir med ett stykke opp før de "oppdager" at de har blitt kroket. Det skjedde med denne, og  først da den nærmet seg båten raste den avgårde tilbake i dypet. 

Fin fisk med sine 112 cm. Tror nok ikke denne skulle gyte i år, tynn som den var. "Buken" var bare luft, noe som kommer bedre fram på poseringsbildet.

8500 gram. Det er ikke til å legge skjul på at man blir litt skuffet når man får en såpass lang fisk og vekta ikke bikker 9 kg engang. Denne veide ni kilo for 5 år siden,  så kan nok hende at den begynner å dra på åra. 

Vi spoler fremover noen dager, til årets andre meitetur. Det hadde vært varmt i noen dager, så trua var på topp. 3 siker ble lempet ut på en bratt kant, og allerede etter en times tid kom årets første run. 

Litt bedre hold på denne, men fortsatt ikke optimal førlekskondis.

 Årets første meitegjedde fra land veide 7400 gram og 104 cm lang.

Den var i det bitebillige hjørnet, og kom på land to ganger den dagen.

Da var vårens eventyr godt igang. Jakten på flere tiplusseren fortsetter.. 

Spinnfisket er igang

Nå har det vært isfritt en god stund, og jeg har vært ute å vifta litt med spinnstengene. Førleksfiske er ikke for pyser. Ett kast blir til ti kast, og ti kast blir til flere hundre uten at det skjer noe som helst. Gjeddene er vriene å få til å ta før lek. Jeg innbiller meg at man må treffe gjedda rett i fleisen for å få den til å hugge, og når den først hugger, kan du banne på at det skjer i ett øyeblikk hvor du ikke er helt med på notene. Det skjedde for noen år siden i dette vannet, ett typisk møkkavann som somregel ender med blanking. Men ikke på sesongens 8 tur i 2012. Ei diger gjedde tok jerkbaiten to sekunder etter den traff vannet på ett av de første kastene, og tilslaget satt ikke som det skulle. Dermed datt den av etter få sekunder. Neggu om det skulle skje i år! På hvert eneste kast har jeg fiska som om jeg har en stor følgefisk som er på vei til å tam og det har resultert i en  krokingsprosent på hundre.. Det ble  to hugg denne dagen, og begge ble med inn til ripa. Den første ble kroka av i vannet, mens den andre var stor nok til å komme opp i båten. Jeg trodde først at det var gjenfangst da den hadde ett hakk i ryggen i likhet med ei gjedde jeg fikk i samme område for litt siden, men det var det ikke.  

 Likefullt en fin førleksgjedde.. Stutt-tjukk dame på 95 cm.

 Jeg må kjøpe meg nytt kamera.....

Den var noe slapp i starten av fighten, men da den nærmet seg ripa, pløyde den seg nedover i vannlaget, noe som er typisk større fisk. Den var ikke så stor som jeg håpet på, men 6 kg blank er så absolutt en godkjent fisk. Det var utrolig deilig å få gjedde på spinnfiske igjen.

Da er det bare å gunne på og håpe på flere og større gjedder i dagene som kommer. Blir vel en meitetur etterhvert også, men først og fremst spinnfiske.

Ismeite 11 mars

Våren er i anmars, og isen begynner å bli dårlig på lavlandet. Isen på Steinsfjorden er ikke mye å skryte av nå. Det var mange fiskere utpå sist Lørdag, men om mildværet fortsetter, vil isen trolig forsvinne i løpet av ett par uker. Fangstene har heller ikke vært mye å rope hurra for i vinter, og nok en gang må jeg innse nok ett  nederlag. Den største gjedda veide beskjedne 6,2 kg. Mort har det imidlertid vært nok av. 110 stykker havnet på isen på årets siste tur, og alle veide mellom 100 og 250 gram. Det er alltids kjekt å ha.

Juliane var heit, og heiste opp rundt 40 stk. Ikke dårlig til å være hennes tredje tur på isen noensinne. Fryseren min er så full at jeg måtte smiske med Ole Petter å låne plass i fryseren hans. Det er greit å slippe agnmangel når førleksgjeddene skal meites opp fra land.

I dag var det tid for en solotur. Valget falt på ett vann som skjelden byr på mye action.  Det er likevel noen svært få men gampedigre Gjedder utti der som er sinnsykt lunefulle. Det passet meg ypperlig da jeg hadde jobba natta i forveien og var rimelig slakk i formen. Da var det deilig å lene seg tilbake i godstolen å grille seg i sola og slippe å løpe etter sniperun hver halvtime. 

En av vinterns investeringer. Har lenge hatt lyst på alarmer med receaver, og for ett par uker siden dukka de endelig opp i postkassa.  Sammen med den lå årsavgifta på avensisen, noe som kommer like overraskende på meg hvert år (selv om jeg veit at den kommer). Det blir nudler i ett par uker framover, men det får bare gå..

En annen trofast venn på fisketur.. Snus med multesmak. Det tok ikke lang tid før jeg lå å snorka i stolen. Våkna etter ett par timer, solbrent som pokker, men det gjorde ingen verdens ting. Våren er en fin tid. Varmt vær, feite gjedder og båtsesong rett rundt hjørnet. 

Agnene var utti kl 8, men det var først klokka ett at dagens første run kom. Jeg klinte til, og stanga stod i 90 grader. Hjertet begynte å hamre, det er tross alt gjedder på godt over 12 kg her. Fikk imidlertid raskt beina ned på jorda igjen da jeg fant ut at det var ei bittelita snipe som hadde kjørt seg fast inne i sivet. Fikk den løs og fyrte ivei ett par gloser før jeg senka en ny agnfisk ned i hullet. På vei tilbake til basecamp runner det i andre enden av stangrekka. Også denne gangen er stanga bøyd i 90 grader, men denne gangen var det ikke snagg. På en meters dyp ble det en fantastisk bra fight.

Det var ei bra dame. Ved første øyekast tippet jeg at vekta lå på rundt 9 kg.

Det skulle vise seg å være en kort fisk med ett overdimensjonert hode. Typisk brasmetygger. Målte den til 103 cm lang.

 7740 gram. Fin fisk og ny ismeitepb i vannet. Ikke verdens beste bilde, men satser på bedre bilder neste gang jeg fanger den når den veier 14 kg, hehe.. Den hadde ett hakk på ryggen. Ikke godt å si hva det kommer av. Da klokka passerte 4 var det på tide å pakke sammen å reise hjem. Det ble med disse to gjeddene i dag.

Det nærmer seg slutten på isfisket nå, men det blir nok en tur eller tre før jeg pakker sammen utstyret. Jeg må tilbake til vannet hvor jeg fikk storgjedda for noen uker siden. Kjenner jeg gleder meg litt ekstra til det.

Forresten! Var en tur på Randsfjorden for noen uker siden (mens det ennå lå is der), og fikk denne flotte fisken på 800 gram på balanse. Det var det eneste som skjedde den dagen. Gjeddene glimret med sitt fravær. Har prøvd å knekke koden i Randsfjorden en stund, men det har jeg ikke lyktes med enda. Tips mottas med takk :)

Ny ismeite-PB på Fredag den 13

Fredag den 13 startet med at jeg forsov meg en time på mårran. Jeg kasta meg i bilen og kjørte mot en ny destinasjon med stor gjedde i kikkerten (som vanlig). Frokosten fikk bare vente. Da jeg kom fram, viste det seg at det knapt lå is på plassen. Klokka passerte halv 10, og mårrabettet var over for lengst. Jeg kunne ikke fått en værre start på dagen. Jeg var ikke langt unna å gi fullstendig beng, men bestemte meg tilslutt for å prøve ett annet vann ett lite stykke unna. Jeg visste fint lite om vannet, bortsett fra at det svømte gjedder utti der. Tok en rask titt på gps kartet og tusla ut på en plass som så fin ut. Borret fire hull i en lang rekke, og klokka ti var alle fire agnene utti. Jeg satte meg ned, sliten, andpusten og litt smålei. Skjemt bor og 40 cm is er en forferdelig slitsom kombinasjon. Somregel fisker man på vann som man vet det er tatt store fisker på før, men her hadde jeg gjort null research på forhånd, så jeg hadde ikke veldig trua selv om det har gått rykter om en og annen ok fangst gjort av lokale helter. 

Knappe fem minutter senere, fikk tvilen ett spark bak det ringte i ei bjelle og fjøra på den midterste stanga forsvant til værs. Det første runnet på en ny plass er alltid spennende. Tankene gikk tilbake til skogsvannet hvor første runnet resulterte i ei gjedde på 11060 gram for ett par år siden. Sena tikket sakte men bestemt fra snella. Jeg klinte til og kjente med en gang at dette var en gris. Den dro avgårde som den selv ville, og det tok flere minutter og mange sinnsyke utras før jeg tilslutt fikk øye på ett digert, kølsvart gjeddehode under isen. For første gang gikk det opp for meg at ett hull på 205 mm kan være i grenseland når isen er 40 cm tykk.

Vel oppe på isen målte jeg den til 119 cm, men ser i etterkant at 117 er mer korrekt. Det var ei nydelig skogsgjedde på anabole steroider.. Det var den sprekeste gjedda jeg har vært borti og ny pb på ismeite. 

11820 gram. 

Jeg har av en eller annen grunn ofte flaks når jeg prøver helt nye plasser for første gang, men dette var noe helt utenom det vanlige.  Nå gjenstod det bare å se om det var ett engangstilfelle eller om det svømte flere griser der. Timene gikk og stengene stod urørte resten av dagen, men slik er det ofte på slike dager.  Dagen etter var jeg på plass igjen på det samme vannet, men i ett nytt område.  Det skjedde ingenting den dagen, men det hadde vel vært for godt til å være sant.

Disse var det imidlertid plagsomt mange av.

Det var varmt og godt å være ute den dagen. Nesten påskeføre. Det var forøvrig ikke en levende sjel å se på vannet. Kun noen gamle, gjenfrossede hull etter Abborfiskere kunne skimtes her og der. Jeg tviler sterkt på at det har blitt ismeitet mye i dette vannet, så det skal bli spennende å se om det svømmer flere griser under isen. Jeg lever i trua på at dette kan være en ny gullgruve. Vi får fiske å se.




Satte like greit på kameraet og filmet hele fighten. Hullet på 205 mm ble plutselig veldig lite, og gjorde fighten litt mer nervepirrende enn jeg hadde håpa på. 

Steinsfjorden 29 Januar

I dag var det duket for sesongens sjette tur på Steinsfjorden. De store gjeddene har latt vente på seg, og heller ikke i dag skulle bli dagen hvor den satt. Som så ofte før var det mye snipeaction tidlig på dagen. I det klokka passerte ett  kjørte jeg på en ok fisk. men den manglet det ekstra giret som de større fiskene har. 

 Mårn du!

 De siste tre sesongene har gjeddene stoppet opp på rundt 6 kg i Steinsfjorden. Denne veide 6100 gram og var 98 cm lang. Spanderte på den ett bilde før den fikk svømme tilbake med streng beskjed om å legge på seg noen kilo til neste gang.

Det er vakre tegninger på gjeddene i Steinsfjorden. Denne tjukkasen ble dagens nest største gjedde. Veide den ikke, ca 5 kg. Det ble noen halvfine morter i dag, største på ca 300 gram.

Nå skal Steinsfjorden få en pause. Planen framover å vimse litt rundt på ett par nye plasser, så da får vi håpe det løsner litt snart. Men først er det en ukes fiskepause. Kan ikke bare fiske, sånt blir det ikke mye penger av..

2 Dager på Steinsfjorden

De siste to dagene har blitt brukt på Steinsfjorden. På Søndag var jeg ute sammen med Jon og Ole Petter. Med 10 agnfisker utti var vi forberedt på at dagen kom til å bli fiskerik, og ganske riktig. Den som sier at ismeite er en latmannsmetode kan ta seg ei bolle, for dagen i dag var en eneste stor intervalløkt. Har ikke tellinga på hvor mange gjedder det ble tilsammen, men vil tippe nærmere 20. 

Vi sitter stort sett i fred når vi ismeiter på Steinsfjorden, men den dagen var det plutselig veldig mange som fisket i samme område som oss, noe vi stilte oss litt undrende til. I ettertid fant  vi ut at det var konkurranse på fjorden neste helg, så det forklarte den plutselig økende fisketrafikken. 

 Ei typisk Steinsfjordgjedde. (bilde tatt for ett par uker siden) De ligger stort sett på 2-4 kg om dagen..

Min andre gjedde for dagen hadde faktisk flere utras, og jeg kjente for første gang i år at jeg skalv litt. Det er en stund siden sist jeg så ei bra gjedde, så jeg tippet den til 8 kg da jeg først så den. Litt skuffet ble jeg da den bare var 6200 gram fordelt på 98 cm. Det var likevel gøy å få en seksplusser, for det er en stund siden sist jeg fikk det her. Litt trøtt i trynet her, men sånn er det når man reiser rett fra 9 timers nattevakt og rett på fjorden. Det er ikke sunt, og jeg kommer nok til å gå på en smell en vakker dag, men inntil da, kommer jeg til å fortsette å kombinere nattejobbing med ismeite. (bør vel kanskje reise på steder med færre gjedder så jeg får slappa av litt) Har ett par slike vann som huser få men digre gjedder, så det blir nok en tur eller tre på disse.

Den andre dagen var Glenn med en tur utpå. Det skulle vise seg å bli en megatreg dag. Hadde ett run fra kl 9 - 16 og fisken veide knappe to kg. Likevel er det alltid litt ekstra spennende på stille dager, da det er dager som denne at jeg oftest har fått de største gjeddene.  Men ikke i dag.

Vi fikk tilsammen ca 100 mort i dag, og fikk akkurat plass i den allerede nesten fulle agnfryseren jeg kjøpte i fjor. Godt å slippe å tenke på å skaffe agnfisk i ukene som kommer.

Steinsfjorden seiret over meg igjen, men jeg gir meg ikke. Jeg er sta og skal ha ei stor gjedde der i vinter.