Perlen som forsvant

Helt fra jeg var bitteliten tass, har jeg og faren min fisket på ett lite skogsvann med Gjedde, ørret og Abbor. Fangstene var ikke all verdens å snakke om, men en og annen snipe, samt småabbor ble det. Fra gammelt av hadde fattern ismeitet mye gjedde i dette vannet og fått bra med småfisk, med ett par på rett over 6 kg som størst. Selv hadde jeg ikke tenkt så mye å teste på dette vannet, før jeg og en kompis bestemte oss for å ta turen på isen for å prøve, noe vi ikke angrer på i ettertid. Den første fisken jeg fikk, glemmer jeg aldri. Ei nydelig skogsgjedde på 115 cm.

11060 gram. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Her hadde jeg sittet i 2 timer, og allerede klart å fått en 11plusser. Alle andre planene jeg hadde for vintern ble skrinlagt, her skulle det satses!

Etter to turer uten særlig fangst, kom min andre gjedde over 10 kg opp av tjernet. 

10480 gram, og nydelig kondis. Bare 105 cm lang.

Rakk også å få denne flotte gjedda på snaue 7 kg før isen forsvant.

Per Olav fikk de to største gjeddene den vinteren, på 13300 og 11600 gram. Det var helt uvirkelig.

Våren etter var jeg ute å slang med jerkstanga da gjedda på 10,4 tok igjen, utgytt. 

Neste vinter, dro jeg tilbake, full av forhåpninger og borret sesongens første hull. 8 turer senere hadde jeg ikke fått så mye som en fisk. Her var det noe muffins. Fiskepress er aldri bra noe sted, og jeg mistenkte at vannet hadde fått stå urørt i flere år. Vannet er ikke større enn at man kan gå rundt det på 10 minutter. Det har ett maksdyp på 6 meter og vannet er krystallklart, så fisken var nok sky tenkte jeg.. 

En dag utpå sommeren, kom jeg tilfeldigvis i prat med en kar som fisket litt ørret. Han fortalte at han hadde ett vann hvor han hadde begynt å sette ut grovmaskede garn for å luke ut gjedda. Planen var å sette ut mer ørret. Da jeg fikk høre at det var vannet "mitt" det var snakk om, ble jeg helt knust.. Han fortalte stolt om ett par tynne fisker på 8 - 10 kg som han hadde dratt opp tidlig i Juni året før, og dermed gikk det plutselig opp for meg hvorfor fisket var blitt så dødt. Vannet er ikke større enn en at man lett dekker det på tvers med 4 ismeitestenger. Etter dette, ble lysten på videre satsing så godt som borte. Fire turer på isen i fjor endte med null fisk, og jeg bestemte meg for å gi beng i hele prosjektet. Inntil i våres, da jeg tilfeldigvis kjørte forbi vannet, og stoppet ved vannkanten for å ta en kaffekopp. Vannet var blikk stille, og det var varmt. Sikkert 20 grader i lufta. Plutselig så jeg ett digert plask langs bredden på andre siden av vannet.. Etter ryggen å dømme var dette stor fisk, og jeg fikk blod på tann igjen. Tanken på at i hvertfall ei storgjedde fremdeles svømte utti der, var nok til at jeg var jeg på samme plassen igjen noen dager senere, denne gangen utstyrt med ei jerkstang. Da jeg kom ned til bredden, ble jeg møtt av ett trist syn. Der lå det ett digert gjeddehode noen hadde slengt fra seg.. 

 Når jeg ser på bilder av de store fiskene jeg har tatt der, er lengden på hodene ca den samme som på denne. Nå er det jo selvfølgelig en mulighet for at denne fisken er en annen enn den jeg så, men med tanke på at vannet er såpass lite og at det er blitt drept tre fisker på samme størrelse som de tre jeg fikk, og det faktum at jeg på 15 turer på isen ikke har lykkes å lure opp ei eneste gjedde, har jeg mine tvil. Da jeg litt senere besøkte vannet i nok ett desperat forsøk på å motbevise elendigheten, gikk det ikke lang tid før jeg hørte noen nærme seg. Tre utlendinger med hver sin fiskestang dukket plutselig opp, og forsvant like fort da de skjønte at det eneste stedet det gikk an å kaste fra land var opptatt. jeg vil ikke dra alle under en kam, men utifra utrustningen de hadde (eller ikke hadde), var det ingenting som tilsa at de drev med catch and release.

 Vannet gikk fra å være en "nyoppdaget" perle til å bli ett dødt og ubrukelig vann på bare to sesonger. Jeg kommer nok alltid til å ha en tur eller to der hver vinter, men jeg har en følelse av at det blir å fiske på gamle minner. Slike vann vokser ikke på trær, men jeg kommer til å reise mye rundt på ukjent farvann på leting etter nye perler. Man vet aldri, plutselig finner man en ny gullgruve..