Det har blitt en håndfull turer siden sist. Har tilbakelagt hundrevis av kast i håp om å få ei lokal storgjedde, men det har også i år vist seg å være en veldig vanskelig oppgave. Etter noen turer med kun sniper, begynte det endelig å skje ting. På en halvtime fikk jeg 5 gjedder.
6300 gram og 93 cm. Likevel skal det litt mer til for å gjøre meg fornøyd. Rart med det, for seks år siden var ei gjedde på 6 kg veldig stas. Nå er det som småfisk å regne. Man setter høyere krav med årene, og det er 10+ som gjelder. Like senere kom øyeblikket jeg hadde venta på hele våren. etter en dødperiode hogg det til, og tilslaget satt. Kjente med en gang at dette var ei diger ei på de voldsomme hoderistingene. Den slepte bunnen helt fram til båten, ristet på hodet igjen og slapp. Fikk ett aldri så lite deja vu der jeg stod.. Mista ei purke på samme plassen to år tidligere. At det aldri skal gå an å få de opp! Det er vanskelig å tippe hvor stor den var, men at den var over ti kilo er jeg ganske så sikker på. Jeg tok noen kast til før jeg pakket sammen og reiste hjem. Man får somregel bare en sjanse i dette vannet, og jeg har vært altfor god til å misbruke dem.
Noen dager senere var jeg med Ole Petter i båten hans. Været var bedrint, men fisket var greit. Etter noen sniper, taua jeg på en bra fisk. Den var stuttjukk, tipper i overkant av metern. Men nok en gang datt den av rett ved ripa rett før den skulle inn i håven. Ole Petter mobbet meg litt den dagen, Han har i motsetning til meg aldri mistet en eneste storgjedde på spinnfiske. Han fortsatte like godt den gode trenden ved å lande ei gjedde på 100 cm og 7,5 kg like etter
Mer skjedde det ikke den dagen. Vi ble tilslutt så kalde at vi kastet inn håndkleet. Fingrene var så frosne at jeg såvidt klarte å åpne bildøra. Det er hardt å være fisker...
Så nær men likevel så fjernt. Jeg skal ha ei svær gjedde innen våren er omme, så enkelt er det. Satsingen fortsetter...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar