Ismeite 31 Mars

Ny dag, nye muligheter.. måkte utti 4 stenger med mort og hadde ordentlig trua etter noen dagers pause fra fiskinga.. For første gang i år hadde jeg også tatt med 130 mm borret mitt  for at det skulle bli litt lettere å lete opp agnfisken, noe som skulle vise seg å bli skjebnesvangert. . Det er noe med meg og bifangster. Hadde nettopp senket balansen ned i det andre hullet da det hogg til umiddelbart. Gjedde!! Med vmstikke og 0,25 var det bare å skru opp bremsen og la den gå, for så å hale inn og gjenta prosessen. Det skjedde vel kanskje 5-6 ganger før jeg fikk den oppunder hullet. Og fisken var stor! Knipset ett par bilder av hodet i hullet, i tilfelle den skulle glippe. bildene får tale for seg selv..
her snakker vi skalle... legg merke til at balansepilken er 5 cm lang..

  Her var det ikke stort annet å gjøre enn å lage større hull. Jeg holdt stram line og fisken oppholdt seg overraskende nok helt i ro under isen.. Så da var det bare å løpe bort etter 205 borret. håpet var å få tak i halen på den og dra den opp på den måten,  for å løfte den opp i gjellegrepet og risikere å få kroken i hånda var uaktuelt.. Det første som møtte meg i 205 hullet var den enorme buken på den,  like brei som hullet..  Tror aldri jeg har hatt så hjertebank som jeg hadde akkurat da. Jeg hadde null kontroll, rett og slett.. Etter 2 205 hull og flere mislykkede landingsforsøk presterte jeg å kappe av sena med borret.. gjedda lå fremdeles rolig rett under hullet, men i ett siste forsøk på å få tak i buken, skjøt den fart ned mot dypet.. Og der stod jeg.. Kald, våt og helt tom.. 3 kvarters intens kamp til ingen nytte. Det er rart hvor tom man føler seg etter noe slikt. Det var nesten så det rant en tåre. Det var nok min 6 gjedde over 10 kg som glapp ut ab hendene mine der, eller enda sykere. det som kunne blitt min andre 10+ gjedde på balansepilk..

Det skjedde ikkenoe mer den dagen, Ironisk nok.  Mortene fikk stå helt i fred til kl 4. Jeg har i hvertfall bildene av gjedda som ett minne, og hvem veit, kanskje den dukker opp neste gang..  Fikk ca 15 abbor også, mye fin fisk, men bare de minste ble med hjem som agn på neste tur..




Slik så det ut etter "slaget" En liten forandring på borvinkelen og utfallet kunne vært lykkelig.. Kommer til å ergre meg over det lenge, veldig lenge...


 Bambi på glattisen, kom mot meg til det gjensto 10 meter, da  bråsnudde den og løp inn i skogen igjen..

Neida så.. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å fortsette å fiske og satse på at samme gjedda gyver på igjen, helst på agnet neste gang. :P Jeg vurderer særiøst  å ha med meg en liten klepp/lipgrip i slike tilfeller. å lande ei gjedde i ett så lite hull og med en balansepilk i kjeften kan få fatale følger..

7 kommentarer:

tanga-roger sa...

Føler med deg, har følt meg sånn engang sjøl..
Helt tom, lyst til og gråte! hehe

Mikael Welinder sa...

Hørtes helt uvirkelig fælt ut det der!

morten opsahls fiskeverden sa...

Ja det er en brutal hobby vi har.. ofte så er det de største som ryker dessverre, Har en stygg tendens til å få stor gjedde til å ta spinkelt utstyr, mista jo en på tett oppunder 10 på jaren her for en stund siden.. myskha 4 mm! og agnet? det får stå i fred, hehe

Mikael Welinder sa...

Når du nevner det, så TROR jeg...understreket med tror at det hugg på ei gjedde på myskaen min også her om dagen :p Smalt i stikka og 0.18 sena røyk jo rett av.

morten opsahls fiskeverden sa...

skal ikke se bort ifra det nei, det skjer stadig vekk meg også, men spesielt på balansepilk.. Har ikke tall på hvor mange jeg har mistet i f.eks mjøsa.

SFK Acerina sa...

kjenner følelsen.. ikke godt!

Fisk og rask sa...

Drøy kost. Det er alltid de største som forsvinner. Du fikk i alle fall sett din... noe som egentlig gjør det enda kjipere. Stå på videre!