Fisket på åpent vann 2021

Det har vært en  varm sommer med overflatetemperaturer langt over trivselen til Gjedda, og da er det greit å la være å fiske. Det har egentlig vært like greit, da man har hatt aldre plikter som har ventet. Men så er det jo slik at uansett hvor travelt man har det, får man alltid skvist inn en og annen fisketur. Før vanntempen skjøt i været, hadde jeg ett par dager med hardsatsing. Spinnfiske og dorging leverte noen fine fisker, men manglet prikken over ien. Turens største gjedde veide 8000 gram blank og var under meteren. 

Kort og tjukk gjedde i midten av Juni. Den hadde nok spist en diger brasme tidligere den dagen.

Sommerferien ble tilbragt i bil og hengekøye rundt omkring i Norge, og fiskestengene ble igjen hjemme. Siste ferieuka var det duket for en tredagerssatsing med spinnfiske i fokus. Det hviler en forbannelse over meg og ett visst vann. Det er over ti år siden jeg begynte å fiske der, og det har blitt mang en fisk over åtte kilo, men tiern har sittet veldig langt inne. Derfor var det ekstra deilig da den endelig satt etter timevis med intensiv kasting. 

Pelagisk Spinnfiske var tingen den dagen. 10520 gram fordelt på 116 cm tatt på Mcrubber.

Denne var også lang med sine 115 cm, men noe tynnere og dermed en kilo unna å bikke de magiske ti. Tilbake til normalen m.a.o

Så kom seinsommeren. Vanntemperaturen sank, og dermed var det duket for en lokal satsing på en av mange store sjøer med konsentrerte bestander av storgjedde. Som vanlig var fisket tregt som pokker, noe det ofte er. Når det først biter, er det derimot nesten alltid diger fisk, og da er det verdt alle timene med "blodslit".

10520 gram og 112 cm 

Metersfisk med hengebuk, estimert til ca 8 kg

og 9180 gram fordelt på 106 cm. En meget vellykket tur. Hadde jeg ikke holdt ut den ekstra timen, hadde jeg ikke fått tiern. Noen ganger hjelper det å være sta.

Noen turer senere (for vi hopper over alle blanketurene, ikkesant?) var Monsen og undertegnede ute på gjeddetokt. Det er lenge mellom hver tur vi har sammen, men stemningen er på topp hver gang vi er på tur så sant ingen av oss får stor fisk. Vi er like dårlige tapere begge to, og begge vil ha den største fisken selv. Stort sett har det gått veldig greit, da vi aldri har fått fisk over ti kilo sammen på tur, men det løsnet for ett par år siden da han dro opp ei flott ismeitegjedde rett over 12 kg. I fjor presterte jeg å sette kronene i håven på en tiplusser Monsen hadde helt inntil båten, og da det nå plutselig var min tur til å taue stor fisk, var jeg nesten forberedt på at han skulle gjøre det samme med den. Men som den staute og mjuke hadelendingen han er, gjorde han håvejobben med glans, og jeg kunne rope ut jubelbrølet. 

Gjedda var med sine 122 cm og 12180 gram ett nydelig skue for øyet. Ikke bare var det en fin fisk, det var også min gjedde nr 50 over 10 kg. Det skulle ta 13 år fra den første tiplusseren tok til jeg passerte 50, og det er jo ikke så halvgæærnt om jeg må si det selv. Det har ikke vært en enkel reise, og jeg har ofret mang en sosial setting til fordel for fisket, men når man er så glad i eget selskap som jeg og hele tiden har satt seg nye mål, har det blitt en spennende og lærerik reise som har inneholdt alt fra oppgitthet og feiling til pur glede over følelsen av å ha lykkes. Om det går 13 år til jeg bikker 100 gjedder over 10 kg er heller tvilsomt, men tresifret føler jeg så absolutt er innenfor rekkevidde

Dette markerer også slutten på min proteamavtale med Pure fishing. Vil benytte muligheten til å takke for samarbeidet :-) 

 

En tredagers ismeitesatsing

Det er lenge siden jeg har lagt ut en fyldig rapport nå. Skrivegleden er vel ikke så stor som den en gang var. Dessuten gikk lufta litt ut av meg da den andre bloggen tok kvelden, og fire årsverk med rapporter forsvant.  

Etter en evig lang kuldeperiode, var det befriende å endelig se røde tall på langtidsvarselet. Kombinasjonen Coronavirus og kuldeperiode gjør noe med en stakkars Gjeddefisker. Jeg så mitt snitt til å jobbe inn Fredagen, og alt lå til rette for en trivelig og fiskerik tredagerssatsing.

Grytidlig Fredag morgen labbet jeg utover på isen. Spenningen sitret i kroppen i det jeg hadde senket ned agnene og satt meg til rette på stolsekken. Ventetiden ble kortet ned med kaffedrikking, bålfyring og avslapping. Timene gikk, og fisken glimret med sitt fravær. Det gjorde forsåvidt ingenting. Bare det å sitte på isen, tømme hodet for tanker og bare eksistere der og da er fantastisk. Jeg dro hjem med ett smil om munnen ved 17 tiden, griseblanking til tross. 

Dagen etter var det ett nytt vann som skulle testes. Den kalde vinteren har gjort at isen ligger på plasser den vanligvis ikke gjør under normalvintre, og slikt må man jo utnytte. Det finnes nok av plasser man gjerne skulle ha testet, hadde det bare ligget is der, og den kanskje heteste av dem alle skulle få besøk denne Lørdagen. Kort oppsummert, skjedde det ikke noe som helst. Kompisen fikk ei lita snipe som datt av i hullet. Etterhvert ble vinden så plagsom at vi pakket sammen å reiste hjem i 13 tiden. Det var da som pokker....

Jeg hadde fremdeles en fridag igjen, og var temmelig rådvill. Planen var å ta enda en dag der vi blåste bort dagen før, men da vinden ikke løyet, falt valget på samme plass som på Fredagen. Jeg satte stengene i de samme hullene som to dager tidligere. Det fikk bære eller briste. 

Tre timer gikk uten action, og i det jeg rusler inn mot land for å hente ved til pølsebålet, hører jeg bjelleklang. Jeg spurta som en gal retning stanga og satte tilslaget, og det svarte tungt i andre enden.

111 cm lang, og tjock som fan.

11650 gram. Vannvittig deilig etter mange timer uten fisk. 

Ett run er ofte mer enn nok, og godt fornøyd, satte jeg meg ned i stolen, vel vitende om at jeg fint kunne pakke sammen å reise hjem litt tidligere enn planlagt. Det er nemlig sjelden man får to slike fisker på en dag.. Ved 14 tiden, hadde jeg så smått begynt å pakke sammen utstyret. Jeg stod en meter fra 11 kgshullet da angeldonet spratt opp, og sena fosset av snella. Jøss...Jeg klinket til med en gang, og motstanden var like stor. Ett digert gjeddehode kommer etterhvert til syne under isen, og jeg mistenkte at det kunne være samme fisk som tok to timer tidligere.

Det var ikke samme fisk, men den var støpt i samme forma.111 cm, og samme brutale kondisjon. 

11460 gram. 

To flotte gjedder med snaut tre timers mellomrom er ikke dagligdags. Sist jeg opplevde noe liknende på isen, var for tolv år siden. Mon tro om det går like lang tid til neste gang. Det er uansett slike øyeblikk som brenner seg fast i hukommelsen, og som gjør at man aldri gir opp, men reiser ut igjen og igjen og igjen. Jeg ble sittende ett par timer til uten at det skjedde noe på stengene før jeg reiste hjem, klar for ny arbeidsuke. 

Over og ut for denne gang

 

Sensommer og høstfisket 2020

Sensommer og høstfisket startet tregt med mye nedbør og vind som igjen førte til grumsete vann og dårlige forhold for fiske. Satsingen har foregått i større klarvannsjøer, men også mindre skogsvann som ikke i like stor grad påvirkes av nedbør. Etter litt prøving og feiling, løsnet det tilslutt, og med jevne mellomrom har det vært gjedder innom båten. At noen av fiskene har blitt tatt på nye plasser, er noe som setter en ekstra spiss på opplevelsen. 

Her er gjeddene, fra minst til størst.

ca 7000 gram og 100 cm

7820 gram og 101 cm

8000 gram og 105 cm

8840 gram og 106 cm

9340 gram og 105 cm

9120 gram og 108 cm

9440 gram og 112 cm

9780 gram og 110 cm 

                                                                 9800 gram og 108 cm

                                                                   10550 gram og 110 cm

                                                                11180 gram og 109 cm

De fleste gjeddene er tatt på dorging med agnfisk, og det ligger mange timer mellom hver fisk. Hvis det er noe jeg skal klage på, så er det at jeg mangler de litt lengre fiskene. En velkondisjonert høstgjedde på over 120 cm står høyt på ønskelista, men når vi skriver 7 November, er vinteren rett rundt hjørnet, og det begynner å haste.

Vår og forsommerfisket 2020

Nytt år, nytt hus og nye muligheter.

Stangfisket 2020 har vært tregt. I Mars, flyttet jeg fra Sokna og Sognaelva til Busundveien i utkanten av Hønefoss. Mye av fisketiden har blitt brukt på å bli kjent lokalt, og utforske nye og gamle plasser på jakt etter nye, store fisker. Det tok mange turer og flere hundre kast før jeg kom i kontakt med brukbar fisk, noe som selvsagt er skuffende, da jeg har hørt mang en historie om hvor bra Gjeddefiske det var i området på 80 og 90 tallet.

Årets første Gjedde tatt nedenfor huset. Pike sitt første møte med Gjedde skulle også vise seg å bli det siste, da han ble dessverre ble påkjørt en stund senere. Takk for fire fine år. Du vil bli savnet.

Mange turer og hundrevis av kast senere, sa det plutselig pang, og jeg trodde en stund at tikilosen på hjemmebane var i boks. Dessverre var det en tynn fisk, noe samtlige av de større fiskene i området har vært de siste årene.

9320 gram og 112 cm, tatt på Mc Beast 26 cm Golden shiner.

Etter en lang og intens vårsatsing, kunne jeg konkludere med at områdene i nærheten av huset dessverre ikke huser de mengdene med stor fisk som jeg hadde håpet på. Jeg prøvde meite, fireball og dorging med kunstig og naturlig agn uten nevneverdig resultat.

 Etterhvert ble andre innsjøer prioritert, og da kom også resultatene. Ett par meitehelger leverte brukbart med fisk opp mot 7 kg

Mårrasveis og stuttjukk førleksfisk på metern. 

Meitegjedde på meteren

Det ble mange mellomstore Gjedder på meite denne våren, men prikken over ien manglet.

Det ble en tiplusser på førleksatsingen, og den var det Lene som fikk. 10400 gram og 106 cm. Nydelig gullgjedde. De er det ikke mange igjen av.



Ett par helger senere, var det tid for årets første dorgesatsing, og to vann stod på besøkslista.

9250 gram og 106 cm tatt på dorging med Sik. Trolig en eldgammel fisk da den kun hadde vokst 3 cm siden sist jeg fikk den for fire år siden. Den var dessuten full av sår og kutt.

Ett annet vann skulle besøkes dagen etter, og etter noen timers dorging med agn, smalt det på en gromfisk. Den prikka inn på 10000 gram og 109 cm. Det var på håret, men det holdt til å bli årets første tikilos. Den tok på dorging med en Abbor jeg fikk på mark tidligere på dagen.

Det tok sin tid, men omsider kunne skuldrene senkes. De siste ukene har det vært lite tid til fiske, men det kommer en tid for alt. Gjeddefiske om sommeren kan være veldig spennende, men sålangt har vanntempen vært for høy. Satser på at noen dager med ruskevær gjør susen.

Forutenom Gjedde, har det blitt en bra Sik. 1320 gram tatt på bunnmeite med Mark

Og Bifangst Ørreten på 8140 gram og 86 cm. Tatt på McPike Natural Pike 25 cm.

God sommer.

Isfisket sålangt

Vinteren kom rekordtidlig, og allerede 12 November var det duket for sesongens første ismeitetur. En helt ny plass skulle testes ut, og etter å ha sjekket litt dybder, ble det konstantert at maksdypet var ca 90cm. Ikke helt det vi håpet på, men vi måtte gi det ett forsøk. Gleden var stor da stanga plutselig stod i helspenn og sena fosset av snella. Gjedda ble målt til 110 cm og estimert til å veie mellom 8 og 9 kg. En godkjent start på sesongen!

Tynn is med stor fisk under

Batteriet på vekta var flatt, så derfor var det kanskje like greit at kondisjonen ikke var på topp

I ukene som fulgte, kom mildværet, og isen forsvant like fort som den kom. I samme periode gikk jeg på ett nytt huskjøp, og brått ble det andre prioriteringer. 

Isen la seg på de litt større innsjøene, men rakk aldri å bli gangbar før den blåste opp igjen

Til tross for flyttekaos, ble det likevel noen romjulsturer på isen. Rolf Magnus, Stine og Lene hang seg på en snøtung Lørdag. Selskapet var upåklagelig, mens fisket var dårlig. To run på morgenen var alt som skjedde på 8 timer. 

Dagens eneste fisk. 

Dagen etter, stakk Rolf og jeg av på guttetur. Etter å ha dratt pulken gjennom 40cm snø over en diger åker, samt flere hundre meter med overvann og kladdeføre, følte vi at vi hadde gjort oss fortjent til minst to tiplusser hver. Det ble dessverre ingen tiplussere, men ett par flotte gjedder på henholdsvis 8,9 og 9,1 kg gjorde at turen ikke ble helt forgjeves likevel. 

Nå har mildværet tatt overhånd, og vind og dårlige isforhold har satt en demper på fiskelysten. Denne vinteren kommer i hovedsak til å gå med på flytting, men når alt er på stell rundt påsketider, blir det brått fart på sakene igjen!

Høstfisket 2019 Del 1

Høstfisket etter Gjedde er i gang for fullt. Den første helgen var det duket for to dager med meite og slowdorging. Kort oppsummert gikk det ikke som forventet. I løpet av todagersøyta fikk vi kun ei lita gjedde på meite den første kvelden. Det var ikke annet å gjøre enn å skylde på dårlige forhold og feil valg av plass. (Det er viktig å alltid ha noe å skylde på)

Neste helg var det som om noen hadde skrudd på en bryter. Kort tid etter agnene var kjørt ut på dypet, hylte to nappvarslere i kor, og snart lå det to store fisker i håven.

Gjedda mi veide 8950 gram og 105 cm

Mens Gjedda til Lene veide hele 11200 gram fordelt på beskjedne 107 cm. 

Lene trakk det lengste strået, og forbedret pben med en drøy kilo. En litt stolt, men sjalu kjæreste måtte bare bøye seg i støvet og gratulere.

Ole Petter ville ikke være noe dårligere, og dro fire svære Gjedder de neste timene.

Først ett gjensyn med fisken til Lene. Vekta var den samme, 11200 gram. Catch and release funker! 

8150 gram og 98 cm

Deretter denne strøkne frøkna på 9700 gram og 107 cm. Russerlua begynte å få mojo.

Og tilslutt denne på 104 cm og 8940.

Det var noen hektiske timer hvor vi knapt rakk å summe oss før det runnet igjen. Slike dager er det vært sjeldent at man opplever på denne plassen, hvor gjennomsnittlig fangst er 2-3 gjedder på en helg. Hva som gjorde at Gjeddene plutselig stod i kø er ikke godt å si. Noen ganger er det enkelt, og slike turer kan man leve lenge på!

Men det skulle ikke bare dreie seg om meite. Slowtrolling skulle også testes ut. Jeg bestemte meg for å putre ut for å sjekke om det stod fisk pelagisk mens Lene og Ole petter holdt vakt over meitestengene. Det skulle  vise seg å være ett smart valg ettersom agnene hadde stått urørte i noen timer. Det tok ikke lang tid før høstens første slowtrollinggjedde kom opp i båten.

 

Upåklagelig kondisjon. 98 cm og 8750 gram. En av de feiteste Gjeddene jeg har fått.

Det ble med denne fisken på dorging, og etter ett par timer, putret jeg tilbake til campen igjen. Meitestengene stod i fred resten av dagen og alt var på det normale igjen.

Morgenen etter ringte verden beste vekkeklokke (nappalarmen i det klokka bikket 08:00. Jeg, som gjerne må slumre både to og tre ganger før jeg klarer å stå opp på en vanlig hverdag, spratt opp på nanosekundet og løp ned for å ta tilslag. Nok en gang var det bra stangbøy!

En finfin Gjedde på 7400 gram fordelt på meteren.

Dagens andre og siste meitegjedde. I alt virvarret av fisk, presterte jeg å glemme vekta på denne, men den var på sju eller åttetallet.

Turen begynte å nærme seg slutten, men en siste trollingøkt måtte gjennomføres før vi dro hjem. Jeg hadde så trua at jeg holdt stanga i handa og nistirret på paravanen som om det skulle bite umiddelbart. Det var ett bra valg. Turens siste fisk tok agnfisken veldig forsiktig, men tilslaget satt, og Gjedda, som veide 9870 gram fordelt på 109 cm satte kronen på verket for det som lett kan kalles den mest actionfylte fiskehelgen jeg noensinne har opplevd og trolig kommer til å oppleve på en stund.

9870 gram og 109 cm. En liten forrett unna å veie 10 kg

Det var med hodet høyt hevet vi reiste hjem igjen den Søndagen, klare for en ny arbeidsuke. Men nye helger og forhåpentligvis flere store fisker venter. Lene fikk "bare" en fisk, men den var til gjengjeld stor! Det spørs om jeg noengang kommer til å få lov til å dra ut alene igjen! Konkurranseinnstinktet til den dama er ikke til å tro. Jeg trodde jeg var drøy liksom...

Med dette klinebildet sier vi takk for turen og gleder oss til neste!