Sensommer og høstfisket 2020

Sensommer og høstfisket startet tregt med mye nedbør og vind som igjen førte til grumsete vann og dårlige forhold for fiske. Satsingen har foregått i større klarvannsjøer, men også mindre skogsvann som ikke i like stor grad påvirkes av nedbør. Etter litt prøving og feiling, løsnet det tilslutt, og med jevne mellomrom har det vært gjedder innom båten. At noen av fiskene har blitt tatt på nye plasser, er noe som setter en ekstra spiss på opplevelsen. 

Her er gjeddene, fra minst til størst.

ca 7000 gram og 100 cm

7820 gram og 101 cm

8000 gram og 105 cm

8840 gram og 106 cm

9340 gram og 105 cm

9120 gram og 108 cm

9440 gram og 112 cm

9780 gram og 110 cm 

                                                                 9800 gram og 108 cm

                                                                   10550 gram og 110 cm

                                                                11180 gram og 109 cm

De fleste gjeddene er tatt på dorging med agnfisk, og det ligger mange timer mellom hver fisk. Hvis det er noe jeg skal klage på, så er det at jeg mangler de litt lengre fiskene. En velkondisjonert høstgjedde på over 120 cm står høyt på ønskelista, men når vi skriver 7 November, er vinteren rett rundt hjørnet, og det begynner å haste.

Vår og forsommerfisket 2020

Nytt år, nytt hus og nye muligheter.

Stangfisket 2020 har vært tregt. I Mars, flyttet jeg fra Sokna og Sognaelva til Busundveien i utkanten av Hønefoss. Mye av fisketiden har blitt brukt på å bli kjent lokalt, og utforske nye og gamle plasser på jakt etter nye, store fisker. Det tok mange turer og flere hundre kast før jeg kom i kontakt med brukbar fisk, noe som selvsagt er skuffende, da jeg har hørt mang en historie om hvor bra Gjeddefiske det var i området på 80 og 90 tallet.

Årets første Gjedde tatt nedenfor huset. Pike sitt første møte med Gjedde skulle også vise seg å bli det siste, da han ble dessverre ble påkjørt en stund senere. Takk for fire fine år. Du vil bli savnet.

Mange turer og hundrevis av kast senere, sa det plutselig pang, og jeg trodde en stund at tikilosen på hjemmebane var i boks. Dessverre var det en tynn fisk, noe samtlige av de større fiskene i området har vært de siste årene.

9320 gram og 112 cm, tatt på Mc Beast 26 cm Golden shiner.

Etter en lang og intens vårsatsing, kunne jeg konkludere med at områdene i nærheten av huset dessverre ikke huser de mengdene med stor fisk som jeg hadde håpet på. Jeg prøvde meite, fireball og dorging med kunstig og naturlig agn uten nevneverdig resultat.

 Etterhvert ble andre innsjøer prioritert, og da kom også resultatene. Ett par meitehelger leverte brukbart med fisk opp mot 7 kg

Mårrasveis og stuttjukk førleksfisk på metern. 

Meitegjedde på meteren

Det ble mange mellomstore Gjedder på meite denne våren, men prikken over ien manglet.

Det ble en tiplusser på førleksatsingen, og den var det Lene som fikk. 10400 gram og 106 cm. Nydelig gullgjedde. De er det ikke mange igjen av.



Ett par helger senere, var det tid for årets første dorgesatsing, og to vann stod på besøkslista.

9250 gram og 106 cm tatt på dorging med Sik. Trolig en eldgammel fisk da den kun hadde vokst 3 cm siden sist jeg fikk den for fire år siden. Den var dessuten full av sår og kutt.

Ett annet vann skulle besøkes dagen etter, og etter noen timers dorging med agn, smalt det på en gromfisk. Den prikka inn på 10000 gram og 109 cm. Det var på håret, men det holdt til å bli årets første tikilos. Den tok på dorging med en Abbor jeg fikk på mark tidligere på dagen.

Det tok sin tid, men omsider kunne skuldrene senkes. De siste ukene har det vært lite tid til fiske, men det kommer en tid for alt. Gjeddefiske om sommeren kan være veldig spennende, men sålangt har vanntempen vært for høy. Satser på at noen dager med ruskevær gjør susen.

Forutenom Gjedde, har det blitt en bra Sik. 1320 gram tatt på bunnmeite med Mark

Og Bifangst Ørreten på 8140 gram og 86 cm. Tatt på McPike Natural Pike 25 cm.

God sommer.

Isfisket sålangt

Vinteren kom rekordtidlig, og allerede 12 November var det duket for sesongens første ismeitetur. En helt ny plass skulle testes ut, og etter å ha sjekket litt dybder, ble det konstantert at maksdypet var ca 90cm. Ikke helt det vi håpet på, men vi måtte gi det ett forsøk. Gleden var stor da stanga plutselig stod i helspenn og sena fosset av snella. Gjedda ble målt til 110 cm og estimert til å veie mellom 8 og 9 kg. En godkjent start på sesongen!

Tynn is med stor fisk under

Batteriet på vekta var flatt, så derfor var det kanskje like greit at kondisjonen ikke var på topp

I ukene som fulgte, kom mildværet, og isen forsvant like fort som den kom. I samme periode gikk jeg på ett nytt huskjøp, og brått ble det andre prioriteringer. 

Isen la seg på de litt større innsjøene, men rakk aldri å bli gangbar før den blåste opp igjen

Til tross for flyttekaos, ble det likevel noen romjulsturer på isen. Rolf Magnus, Stine og Lene hang seg på en snøtung Lørdag. Selskapet var upåklagelig, mens fisket var dårlig. To run på morgenen var alt som skjedde på 8 timer. 

Dagens eneste fisk. 

Dagen etter, stakk Rolf og jeg av på guttetur. Etter å ha dratt pulken gjennom 40cm snø over en diger åker, samt flere hundre meter med overvann og kladdeføre, følte vi at vi hadde gjort oss fortjent til minst to tiplusser hver. Det ble dessverre ingen tiplussere, men ett par flotte gjedder på henholdsvis 8,9 og 9,1 kg gjorde at turen ikke ble helt forgjeves likevel. 

Nå har mildværet tatt overhånd, og vind og dårlige isforhold har satt en demper på fiskelysten. Denne vinteren kommer i hovedsak til å gå med på flytting, men når alt er på stell rundt påsketider, blir det brått fart på sakene igjen!

Høstfisket 2019 Del 1

Høstfisket etter Gjedde er i gang for fullt. Den første helgen var det duket for to dager med meite og slowdorging. Kort oppsummert gikk det ikke som forventet. I løpet av todagersøyta fikk vi kun ei lita gjedde på meite den første kvelden. Det var ikke annet å gjøre enn å skylde på dårlige forhold og feil valg av plass. (Det er viktig å alltid ha noe å skylde på)

Neste helg var det som om noen hadde skrudd på en bryter. Kort tid etter agnene var kjørt ut på dypet, hylte to nappvarslere i kor, og snart lå det to store fisker i håven.

Gjedda mi veide 8950 gram og 105 cm

Mens Gjedda til Lene veide hele 11200 gram fordelt på beskjedne 107 cm. 

Lene trakk det lengste strået, og forbedret pben med en drøy kilo. En litt stolt, men sjalu kjæreste måtte bare bøye seg i støvet og gratulere.

Ole Petter ville ikke være noe dårligere, og dro fire svære Gjedder de neste timene.

Først ett gjensyn med fisken til Lene. Vekta var den samme, 11200 gram. Catch and release funker! 

8150 gram og 98 cm

Deretter denne strøkne frøkna på 9700 gram og 107 cm. Russerlua begynte å få mojo.

Og tilslutt denne på 104 cm og 8940.

Det var noen hektiske timer hvor vi knapt rakk å summe oss før det runnet igjen. Slike dager er det vært sjeldent at man opplever på denne plassen, hvor gjennomsnittlig fangst er 2-3 gjedder på en helg. Hva som gjorde at Gjeddene plutselig stod i kø er ikke godt å si. Noen ganger er det enkelt, og slike turer kan man leve lenge på!

Men det skulle ikke bare dreie seg om meite. Slowtrolling skulle også testes ut. Jeg bestemte meg for å putre ut for å sjekke om det stod fisk pelagisk mens Lene og Ole petter holdt vakt over meitestengene. Det skulle  vise seg å være ett smart valg ettersom agnene hadde stått urørte i noen timer. Det tok ikke lang tid før høstens første slowtrollinggjedde kom opp i båten.

 

Upåklagelig kondisjon. 98 cm og 8750 gram. En av de feiteste Gjeddene jeg har fått.

Det ble med denne fisken på dorging, og etter ett par timer, putret jeg tilbake til campen igjen. Meitestengene stod i fred resten av dagen og alt var på det normale igjen.

Morgenen etter ringte verden beste vekkeklokke (nappalarmen i det klokka bikket 08:00. Jeg, som gjerne må slumre både to og tre ganger før jeg klarer å stå opp på en vanlig hverdag, spratt opp på nanosekundet og løp ned for å ta tilslag. Nok en gang var det bra stangbøy!

En finfin Gjedde på 7400 gram fordelt på meteren.

Dagens andre og siste meitegjedde. I alt virvarret av fisk, presterte jeg å glemme vekta på denne, men den var på sju eller åttetallet.

Turen begynte å nærme seg slutten, men en siste trollingøkt måtte gjennomføres før vi dro hjem. Jeg hadde så trua at jeg holdt stanga i handa og nistirret på paravanen som om det skulle bite umiddelbart. Det var ett bra valg. Turens siste fisk tok agnfisken veldig forsiktig, men tilslaget satt, og Gjedda, som veide 9870 gram fordelt på 109 cm satte kronen på verket for det som lett kan kalles den mest actionfylte fiskehelgen jeg noensinne har opplevd og trolig kommer til å oppleve på en stund.

9870 gram og 109 cm. En liten forrett unna å veie 10 kg

Det var med hodet høyt hevet vi reiste hjem igjen den Søndagen, klare for en ny arbeidsuke. Men nye helger og forhåpentligvis flere store fisker venter. Lene fikk "bare" en fisk, men den var til gjengjeld stor! Det spørs om jeg noengang kommer til å få lov til å dra ut alene igjen! Konkurranseinnstinktet til den dama er ikke til å tro. Jeg trodde jeg var drøy liksom...

Med dette klinebildet sier vi takk for turen og gleder oss til neste!

Gjedde nr tjue over 11 kg!

Værmeldingene spådde regntunge skyer og vind, og når man er Gjeddefisker, er det kanskje det beste været man kan fiske i på denne tiden av året. Vanntemperaturen synker stadig, og var nå nede i 15 grader, så alt lå til rette for en fiskerik dag. 

Det til tross. Det ble ikke mange fisker denne dagen. Tre gjedder så innsiden av båten, hvorav to av de veide 3-4 kg. Toppfisken derimot var av bra kaliber. 

Jeg hadde dorget i noen timer uten napp, og satt helt i mine egne tanker da jeg brått hørte stanga riste i stangholderen. Den ellers så stive og kraftige Svartzonker signature 8,6 fot 40-140 grams stanga stod plutselig i 90 grader, og fisken var ikke til å rikke til å begynne med. Mange heftige utras vitnet om at dette var en ordentlig gris, og ganske oppskriftsmessig kom det tilslutt en diger skalle til syne i overflata.  

Gjedda var 112 cm, var i god kondisjon, og hadde ett enormt hode! 

Botox-lepper! Dette må være den drøyeste kjeften jeg har sett på ei gjedde noen gang.

Skallen var ikke så aller verst den heller. Her gjør jeg meg klar til å ta selvutløserbilder. Man ser tydelig forskjell på kameraet foran og bak mobilen.

11110 gram og 112 cm!

Gjedde nr tjue over 11 kg. Det er jeg jaggu godt fornøyd med!

Og med det var turen komplett. Det er så moro når man har flyt, og man fisker så utrolig mye bedre da enn når det går lenge mellom hver storfisk. Jeg er godt fornøyd med fiskeåret 2019, og det lenge før høstfisket har startet. Mon tro om det dukker opp flere griser i månedene som kommer.

Vi får se.....

Svartzonker Mcpike

110 cm og 10420 gram tatt på SvartzMcPike 25 cm serv/rudd.

Helt siden jeg startet med spinnfiske etter Gjedde i 2007, har jeg prøvd ut nye baits i en evig søken etter det perfekte kunstagnet. Hva som er det perfekte kunstagnet er veldig individuelt fra person til person, og personlig var jeg mest fan av hardbaits i begynnelsen, men etterhvert som jeg gikk over til Softbaits, oppdaget jeg fort at det leverte mer fisk for meg, og siden den gang har mang en shad vært innom sortimentet. Nå finnes det sikkert hundrevis av forskjellige softbaits å velge mellom, og for å være ærlig, tror jeg ikke det er så veldig stor forskjell fangstmessig om man bruker det ene eller det andre. Enkelte ting kan likevel være lurt å ha i bakhodet når man skal velge agn.
 

1. farger

Jeg fisker mye i vann hvor Sik og karpefisk er hovedbyttene til gjedda. Personlig er jeg størst fan av naturlige farger. Det er fortrinnsvis fordi jeg fisker i vann med god sikt. På solfylte dager eller i grumsete vann, setter jeg av og til på skrikende farger, da det har vist seg å levere bra med fisk. På Steinsfjorden fisket jeg ofte med fire forskjellige farger for å se om det utgjorde noen forskjell, og på solfylte dager, var det desidert mest action på skrikende farger, mens i overskyet vær var det duse, naturlige farger som gjaldt. Det skulle imidlertid vise seg å ikke være tilfellet overalt, så her må man bare prøve seg frem. Som nevnt har jeg alltid hatt en greie for naturlige farger. Fisker man i ett vann med mye sik, er det i mine øyne mest natulig å bruke sikfarger. Har Gjedda derimot mye Brasme på menyen, setter jeg på brunt eller gullfarger

Mjøsgjedde på 112 cm tatt på Svartzonker McPike 21 cm fegis

2. Størrelse og form

Det er mange forskjellige meninger om hvor store baits man bør bruke, og helt sikkert ikke noe fasitsvar på det heller. Det som likevel er sikkert som banken, er at man ikke får mindre småfisk av å bruke store baits. Når jeg setter på en mcbeast i 31 cm, får jeg like mye sniper som hvis jeg skulle fisket med en Mcpike i 17 cm. Nå sies det at de store gjeddene foretrekker store agn når de først spiser, og det kan nok stemme. Likevel liker jeg agn som tilsvarer en gjennomsnittlig byttefisk i vannet jeg fisker i. Er hovedbyttet til gjedda sik, er ett agn på 20 - 30 cm noe jeg alltid begynner med. McPike 25 cm er alltid med på tur, og er nok det agnet jeg har brukt desidert mest under spinnfiske. Jeg kan jo nevne at Gjeddepersen min på 17700 gram tok en sik på snaut 15 cm, så av og til kan man helt sikkert gå ned i størrelse å ha bedre fiske.

Men at liten fisk tar stort agn, det er det ingen tvil om.

3. Kvalitet

Når fisken er på hugget, er det ikke til å unngå at gummiagn får juling, som fører til at halen detter av. Både McPike og McBeast er laget av slitesterk silikon, og tåler mye juling.

2 stk Svartzonker McPike 25 cm i fargen fegis etter en sesongs bruk. De har fått gjennomgå, men de holder fortsatt koken!

4. Bevegelse.

Ett agn som hele tiden er i bevegelse, selv ved sakte innsveiving er for meg ett must. Nå er ikke det noe problem, da de fleste shadder er sensitive for bevegelse, men noen shadder har kraftige bevegelser, mens andre har mer forsiktige. Hva som fungerer best virker å variere fra tur til tur. Det kan også være helt tilfeldig for alt jeg vet. Vi sportsfiskere har en tendens til å tro vi har knekt en kode en dag, for så å få teoriene avkreftet neste dag. Det bringer oss videre til det femte og siste punktet.

Denne gjedda på 110 cm tok Svartzonker McPike 25cm på en halv meters dyp midt i ett spinnstopp.

5. Å ha trua.

Til syvende og sist er det i mine øyne det viktigste å ha trua på det man fisker med. Fisker jeg med en farge og en shad som jeg har trua på, er det akkurat som om jeg vet at fisken kommer til å ta før eller siden. Man skal hele tiden fiske som om man har en diger følgefisk som følger etter agnet. Korte eller lengre spinnstopp, gjerne rett før båten har ført til at mange fisker som trolig ville snudd, heller valgte å ta agnet. Kaldt vann er gjerne synonymt med trege gjedder, og dermed er det en fordel å fiske sakte. Likevel er det ofte kraftige rykk i agnet som trigger gjedda til hugg. Igjen er det teorier og egne erfaringerler jeg de, og langt ifra noe fasitsvar på noe som helst.

Har man trua, får man fisk. Denne gjedda på 10720 gram og 117 cm tok en Svartzonker McPike 21 cm i fargen Nors etter timevis med kasting.

 McPike er og vil alltid være en favoritt for meg, og gleden stor da jeg fikk nyss om at nye, naturtro farger er på vei til Norge allerede i september. Stay tuned!