3 ismeiteturer er tilbakelagt. Den første dagen var jeg på Steinsfjorden for å prøve lykken. Det ble ca 30 fine Mort, noe som kommer godt med da fryseren er rimelig slunken etter høstmeitinga. På gjeddefronten var det heller labert. Det kom opp noen fisker, men ingen av de var store nok til å bli veid/fotografert.
Samme kveld kom Edvard på besøk. Vi hadde avtalt å ta ett par dager med ismeite sammen, og vi var begge gira på storfisk. Etter litt fram og tilbake, bestemte vi oss for å prøve en helt ny plass som jeg har sikla på i ett par år, men aldri manna meg opp til å prøve. Vi var klare over at det var ett skudd i blinde, men så vet man jo heller ikke før man prøver.
Etter ett par pils og litt skravling la vi oss i 1 tia. Det var hardt å stå opp 6 timer seinere, men det er verdt det når man sitter i soloppgangen med kaffekoppen i handa å spaner på ismeitestengene. Det var ikke mye som skjedde de første timene, men med 8 agnfisker spredt utover ett digert område burde da for fanken gi ett run eller to i løpet av dagen..
Runnet kom tilslutt, og som så ofte før var det gjesten som stakk av med dagens største og eneste gjedde.
7500 gram og rett over metern. Fin gjedde som skulle vise seg og bli dagens eneste kontakt med fisk. Det er moro når man lykkes på nye plasser. Det er slettes ikke hver gang det skjer. Vi vurderte å reise tilbake på samme plass dagen etter, men etter ei flaske vin og litt om og men bestemte vi oss for å vende nesa mot Steinsfjorden og 16 kilosplassen. Det var ganske nøyaktig 6 år siden den ble tatt, og forholdene var tilnærmet like, så vi hadde trua selv om Steinsfjorden ikke har vist seg fra sin beste side de siste par sesongene.
Det er heldigvis aldri noen fare for å blanke på Steinsfjorden. Vi holdt varmen ved å kroke sniper. Etter ørten smågjedder, synker etterhvert også pulsen når det runner. Man forventer rett og slett sniper hver gang når det runner. Men jeg har gått på en smell tidligere å nesten pissa i buksa når jeg gjort tilslag og plutselig hatt drøy motstand i andre enden. Det skjedde dessverre ikke i dag, men med 8 fisk på isen var det en actionfylt dag..
Dagens største gjedde.. mellom 5 og 6 kg en plass..
Over hele fjorden ligger det ett lag med grå guffe rett under isen. Slik har det ikke vært tidligere, og det ser ikke bra ut.
Det var en fin dag på isen. Det eneste kjipe var at vi glemte maten hjemme, så det var to sultne karer som tusla inn mot land i solnedgangen.
Takk for turen Edvard.. Alltid koz med selskap på isen.
Det har vært en rolig start på året.. Det kan vel bare gå en vei nå.. eller?
Vi har vel alle opplevd å miste en drømmefisk opptil flere ganger. Følelsen man får når man mister en diger fisk er kjip, og det tar gjerne lang tid før man kommer over det. Her er noen historier om gjedder som jeg har mistet opp igjennom årene.
Spinnfiske en oktoberdag i 2011.
Det var en forholdsvis mild dag til midten av Oktober å være. Jeg hadde kastet og kastet hele dagen uten resultater, men akkurat i det det begynte å mørkne, smalt det til på paddletailen, og snart lå ei gjedde på 9820 gram i båten. Dette var min første pelgiske gjedde på spinnfiske, og jeg bestemte meg for å fortsette kastingen til det ble helt mørkt, og som sagt så gjort. Ett kast ble til 10 kast og 10 kast ble til 50 kast uten at jeg hadde så mye som ett hugg. Fisket foregikk midt i vannlaget med 20 meter vann under båten. Jeg la merke til en diger ansamling med byttefisk som stod veldig konsentrert, og det var det som holdt fisket gående den kvelden. Høstfiske er som oftest veldig tregt, og det er lett å miste motet når det går timer og kanskje dager mellom hver storgjedde. Men før eller siden kommer hugget, gjerne når man minst venter det, og det var det som skjedde nå. Det var helt mørkt da jeg plutselig fikk tidenes slakkhugg. Jeg klinte til, og skjønte med en gang at dette var en gris. Jeg hadde null kontroll, og gjedda gjorde som den ville. På maks brems, klarte den likevel å tømme halve snella mi i de mest voldsomme utrasene jeg har opplevd. Jeg kjørte på den i sikkert 2 - 3 minutter og hadde igrunnen slått meg til ro med at den satt godt ettersom den ikke allerede hadde løsnet. Jeg fikk tilslutt pumpet den sakte men sikkert mot båten. Jeg skalv i hele kroppen. Da den nærmet seg båten, ristet den kraftig på hodet før den satte igang enda ett kraftig utras før krokene tilslutt løsnet. Jeg husker at jeg slengte stanga hardt ned i båten, det var ett under at den ikke knakk. Jeg ble sittende i båten å sutre en stund før jeg pakket sammen å reiste hjem. Det har gått over 3 år siden det skjedde, og det plager meg fremdeles at jeg aldri fikk se den gjedda.
Det ble i det minste en bra fisk den kvelden som ett plaster på såret. 9820 gram.
Isfiske Mars 2011
Har alltid hatt en årlig tur eller to på denne plassen hver vinter. Det er mye gjedde i området, men det er bare en som har lyktes med å komme over 10 kg på isen her. Det hadde jeg planer om å gjøre noe med, og siste dagen i Mars var jeg utpå. Satte ut fire ismeitestenger, og satte meg ned med balansepilken. Vannet er kjent for å huse mye fin abbor, så jeg tok for første gang på flere år med 130 mm borret mitt for å prøve å lete opp noen stimer. Isen var tykk, sikkert 40 cm, og 205 borret mitt var så skjemt at selv den mest veltrente boler hadde hatt problemer med å komme igjennom uten pauser. Har alltid hatt i bakhodet at det kan komme ei diger gjedde å ta balansepilken, men kom tilslutt fram til at sannsynligheten for dette var liten. Det skulle jeg ikke ha tenkt, for i det andre hullet, hogg det til konstant. Skjønte at det var gjedde, så her var det bare å åpne spolen å håpe på det beste. Med ei VM stikke og 0,25 sene er det ikke stort annet å gjøre enn å være forsiktig men bestemt. Da den kom oppunder isen, gikk tankene tilbake til 14 kilosgjedda jeg fikk på Steinsfjorden to år tidligere. Forskjellen denne gangen var at gjedde var altfor stor til å komme opp igjennom hullet. 205 borret lå 20 meter unna, og senespolen var nesten tom. Jeg tok en råsjans å festet stikka i en snøhaug og løp bort etter borret. Det gikk heldigvis bra.. Med pilkestikka i kjeften, borret jeg ett hull rett ved siden av. Til min store fortvilelse var avstanden til det lille hullet for stort. Gjedda lå helt rolig under isen, tydelig utmattet etter en lang kamp. Knipset ett bilde av gjedda da jeg skjønte at det kom til å bli vanskelig å få den opp.
Balansepilken er 5 cm lang, og hullet 130 mm. Da kan man jo begynne å lure på hvor mye gjedda veide.
Borret tilslutt ett hull helt inntil, i håp om å få utvidet 130 hullet. Dessverre presterte jeg å kappe sena tvers av. Jeg trodde alt håp var ute, men jeg skuffet snøen ut av hullet og gjedda stod fortsatt på samme plass. I ett siste desperat forsøk, prøvde jeg å dytte gjedda mot det store hullet, men da forsvant den ned i dypet i sakte film. Klissvåt og fly forbanna måtte jeg innse nederlaget. Dette var ei gjedde som veide godt over ti kilo, kanskje tilogmed 12. Leverte borret mitt til sliping, og 130 borret mitt har stått i boden siden..
Pelgisk trolling i Steinsfjorden sommeren 2011.
I 2011 hadde jeg som mål å få ei gjedde på over ti kilo i Steinsfjorden på Trolling. Det var flere år siden sist jeg hørte om stor gjedde på dorg på midtsommeren, men jeg hadde likevel på følelsen at jeg ville lykkes før eller siden hvis jeg gutsa hardt. Noen dager i forveien ble det oppservert død mort flytende rundt hele fjorden. Vi fikk mange gjedder i denne tidsperioden, og felles for alle var at de var smellfeite etter å ha gulpa i seg halvdau mort. Husker jeg fikk ei gjedde på 89 cm og 6,9 kg. Dagene som fulgte leverte bra med fisk, og en dag tok jeg med meg Martin utpå. Han var ikke snauere enn at han fikk ei nydelig gjedde på 10580 gram. Satsingen fortsatte, og noen turer senere var det endelig min tur til å taue stor fisk. Den var tung, og jeg måtte stoppe båten for å i det hele tatt ha sjans til å pumpe den inn. I starten trodde jeg at det var snakk om en feilkroking, men de seige hoderistingene fikk meg på andre tanker Da jeg trodde jeg hadde den helt inntil båten, viste deg seg at jeg hadde ute 50 fot med sene. Fisken stod å stanga rett under båten, og lot seg ikke rikke til å begynne med. Jeg var livredd for å miste den da jeg tross alt hadde hatt tosifra antall turer uten fisk å snakke om. Jeg pumpet den sakte men sikkert opp mot båten, men dessverre ristet gjedda seg av rett ved ripa. Jeg så ikke hele fisken, men fikk ett glimt av halefinna i det den snudde, og det var en gris av dimensjoner. Litt senere hadde jeg med meg Glenn i båten, og i samme område hogg det til på stanga hans, og det samme skjedde. Denne gangen ble den med inn, og gjedda veide 13 kg.
Året etter var det endelig min tur til å lykkes på pelagisk sommertrolling i Steinsfjorden. 12280 gram. Mission completed.
Spinnfiske våren 2012.
25 April har blitt en magisk dato. To år tidligere fikk jeg min første tiplusser på jerkbait på nettopp denne dagen. Ole Petter og jeg hadde en spinnfiskesatsing i ei lokal elv som huser svært få gjedder, men som til gjengjeld ofte er grisesvære. Ole Petter hadde dratt opp ett monster på 13,7 kg noen dager i forveien, så vi levde i trua. Det var blikk stille og det regnet en god del. Jeg hadde ikke med meg regntøy, så fleecegenseren ble tyngre og våtere for hvert minutt som gikk. Men jeg liker å tro at de som lider litt, blir belønnet med store fisker. To år tidligere måtte jeg bryte meg gjennom metervis med råtten is for å komme til plassen som leverte. Det gikk en god stund før det hogg til på en wolfcreek helt inne ved land på veldig grunt vann. Jeg var ikke helt forberedt, så jeg klarte ikke å gjøre ordentlig tilslag. Gjedda hang likevel på, og jeg så med en gang at det var nok ei purke da den velta seg i overflata. Den var nok ikke over 13 kg, men at den var godt over ti kilo var det ingen tvil om. Dessverre glapp den etter få sekunder. Dagen var heldigvis ung, og ett par timer senere fikk jeg ei etterleksgjedde på 10,6 kg. Dagen var reddet, og min andre jerkgjedde over 10 kg kom på dagen nøyaktig to år etter den første. Men det stikker fremdeles i hjertet når jeg tenker på at det kunne blitt to store gjedder den dagen, men det er medaljens bakside..
10,6 kgs etterleksgjedde som reddet dagen. Den hadde nettopp slukt en kilossuter , men var i det grådige hjørnet den dagen.
Ismeite Steinfjorden 2013.
Vinteren 2009 opplevde vi ett gjeddefiske jeg ikke har sett maken til på isen. Noen dager i forveien hadde Morten Pettersen fått ett par fine gjedder på denne plassen med topp på rett over 8 kg. Jeg og Fredrik bestemte oss for å ta en dag på denne plassen uka etter, noe de fleste kanskje har fått med seg hvordan gikk. Hvis ikke, så fikk Fredrik to gjedder på henholdsvis 10180 og 16180 gram. I tiden som fulgte, ble det mange turer på denne plassen, men den dag i dag har jeg ennå ikke fått gjedde over 6 kg på den plassen, ennå dette er 6 år siden. Jeg var svært nær å lykkes i Januar 2013 da jeg kroka noe som kunne minne om en fisk på samme size. Jeg filmet litt den vinteren, og fikk alt sammen på tape.
Det er kanskje noe av det sureste jeg har opplevd. Ei gjedde over 10 kg i Steinsfjorden er skjelden kost, og er nok det jeg setter høyest av alle målene jeg har satt meg..
Spinnfiske oktober 2012
En todagers satsing endte med ei gjedde på rett over ti kilo på spinnfiske og nok en fisk som løsnet rett ved båten.
(Kopiert fra fangstrapport) Neste dag var det ut grytidlig for å fortsette denginga. Jeg kastet og kastet og kastet uten hugg, men med gårsdagens fisk i bakhodet var det igrunnen helt greit selv om armen ble rimelig sår etterhvert. Men det er stille før stormen, og plutselig stod stanga i en diger bue igjen. Den var ikke spesielt sprek, men jeg kjente tyngden da jeg pumpet den opp. Da den kom opp i overflata rett ved båten fikk jeg hjertebank. Den var grisediger, og satt så dårlig som en gjedde kan sitte på en 3/0 krok. Heeeelt ytterst i leppa. en 180 graders sving og ett headshake og tilbake i dypet svømte den. Jeg er litt skjelven her jeg sitter å skriver, for slike fisker skal ikke mistes. Lengden var oppmot 120 cm, og vekta var langt over 10 kg. Det er bare vondt, man får mest lyst til å grine. Like etter gav jeg opp, kjøpte en trøstehamburger på esso og reiste hjem.
Det skal sies at jeg året etter fikk ei gjedde på nøyaktig samme plass på meite som var 122 cm og 11400 gram. Trolig var det denne jeg mistet året før. Fisken var noe lysere på ryggen enn andre gjedder jeg har fått i dette området, i likhet med den jeg mistet. Dermed endte historien bra på sett og vis. Det er lett å tenke at den kan ha veid mer året før, men det får man aldri vite.
Har mange slike historier, men det er disse som sitter dypest. Store gjedder har en tendens til å riste seg av, i hvertfall når det gjelder meg. Heldigvis skjer det ikke så altfor ofte. Uansett så er det greit at også fisken får en sjanse til å trekke det lengste strået.
Har du mistet en drømmegjedde? Del gjerne historien i kommentarfeltet. :)
Nok ett år er over (Fanken som tia flyr). 2014 har vært ett innholdsrikt år med mange nye opplevelser og noen erfaringer rikere. Det har blitt noen fine fisker, men så har også antall fisketurer vært høyere enn de to foregående årene.
Kort oppsummert var vinteren mild og uvanlig treg.
Målet for vinteren var å prøve litt nye plasser, og da anledningen plutselig bød seg, reiste jeg østover for en todagers satsing med Andreas. Vinterens høydepunkt for min del var ei gjedde på sjutallet tatt i ei bakevje i Glomma. Det var faktisk den eneste fisken som kom på isen den dagen. Utenom denne var det skralt. Testet ett par nye vann uten resultater. Steinsfjorden var isfri så og si hele vinteren, og vann som tidligere hadde levert brukbart viste seg fra sin værste side.
Etterhvert ble det vår, og jeg bestemte meg for å ta noen dager med bunnmeite i ett område hvor jeg tidligere har fått brukbart med fisk på spinnfiske. Feite førleksgjedder var målet, men det skulle vise seg å være vanskeligere enn først antatt. Vannet var iskaldt, og det tok tid før gjedda begynte å bevege seg mot gyteplassene.
Ble tilslutt belønnet med denne fine frøkna på rett over 9 kg og 112 cm. Trolig utgytt.
Etterhvert som det ble varmere, ble meitestengene erstattet med spinnstenger. En lokal satsing som gikk over ett par uker gav mange sniper og ett par tunge fisker som dessverre stakk av med det lengste strået.
Flyttet meg etterhvert over til ett annet vann, og fikk tilslutt denne gjedda på 10+ på Jerkbait.
og denne slanke etterleksgjedda på 8+. Den veide over 11 kg i 2013.
Det som lenge så ut til å bli nok en tur i glemmeboka, endte tilslutt med ei gjedde på 9,7 kg, tatt på shad, og med det var vårsesongen over.
Sommeren var varm og fiskedagene var få. En tur på Mjøsa resulterte i ei grei gjedde som bød på en heftig fight.
Så kom det som skulle bli ett nytt høsteventyr, men som skulle vise seg å bli den tregeste høsten noen sinne for min del.
Det startet imidlertid bra. På årets tredje tur, kom det som skulle vise seg og bli høstens eneste gjedde over 10 kg. 11,1 dro den vekta til.
Pen var a ikke.. Ikke uten grunn at den har blitt døpt byllfrid. Uansett moro med gjenfangster.
Mange turer senere, fikk jeg denne gjedda på 9900 gram. Så nært men dog så fjernt.
Ett par dager senere kom høstens siste brukbare fisk på meite 8+.
Hadde også noen turer med spinnfiskestenger i båten, men resultatene uteble..
Skarven må selvsagt være med.. Ikke akkurat dagligdags..
Antall blanketurer snakker vi selvfølgelig ikke om.. :)
Nå ligger det is på de fleste vann, og planene er klare.. Nye plasser skal besøkes, jakten på flere tiplussere i Steinsfjorden fortsetter, og jeg ber til fiskegudene om at 2015 skal bli ett fiskerikt år!.
Lenge siden sist! Hadde planer om å lempe opp den ene tikilosen etter den andre i høst, men sånt går aldri som planlagt. Det har blitt noen turer hvor spinnfiske og slowtrolling med sik har blitt prioritert. Terje hang seg på første dagen, som skulle vise seg å være abnormt treg.
Terje med dagens største. Ei fin gjedde på ca 7 kg og i overkant av metern. Selv fikk jeg ikke noe fisk å snakke om, men vi hadde tak i ett par som virket bedre. En annen båt var også utpå denne dagen, og de kunne rapportere om gjedde på 8,5 kg.
Noen dager senere var jeg alene utpå. Jeg er ingen stor fan av dorging, men det er uten tvil en bra metode på store gjedder, så jeg bestemte meg for å dorge til jeg ble lei for så å ta fram spinnstengene.
Etter å ha putra rundt i 0,7 knop i ett par timer, hogg det til på den ene siken. Ei tynn flis av ei gjedde. Jeg hverken veide eller målte den, men den var over metern og veide nok ikke mer enn maks 5,5 kg..
De er tynne i år, akkurat som i fjor. Det er ikke tvil om at det har skjedd noe med dette vannet. For noen år siden var det skjelden man var ute uten å få en brukbar fisk over 8 kg i løpet av en dag. Får håpe det bare er høstsesongen som har vært litt rar i år
Byttet etterhvert ut dorging med spinnfiske, og fikk ett bra knippe med gjedder de neste timene, dog ingen store.
Den ser ikke så gæærn ut på bildet, men magen var full av luft, og ble estimert til å veie rundt 5 kg, Lengden var rett under metern..
De var i hvertfall sultne!
Etter dette, fikk jeg litt nok, så jeg brukte ukene som fulgte til å bygge opp litt spenning fram mot isen la seg, noe den gjorde denne uka. Isen var ikke tykk, men akkurat nok til at jeg listet meg utpå og fikk satt ut 3 stenger.
3 cm stålis. Skummelt sier mange, men jeg mener der er innafor. Flytedress og ispigger var selvsagt med, men har heldigvis aldri fått bruk for det..
Måtte nesten ha stige for å komme meg utpå, men når man først kom seg ett par meter ut, var det ikkenoe problem. Vanner er ikke akkurat kjent for å huse diger gjedde, men det er uansett moro å være utpå den første isen, da det somregel er bra med action.
Gjeddefiske på blankis er gøy!
Årets første gjedde på ismeite. Da var vi igang. Det er meldt litt kulde denne helga, så da går det ikke lang tid før det ligger trygg is på andre, litt større vann..
I forkant av hælja var det meldt 15-20 mm regn, så jeg var lenge i tvil om jeg skulle gidde å reise. Kom tilslutt fram til at så lenge jeg hadde Ingar, tre poser fulle av mat og nok fludium til å holde varmen, så skulle det nok gå bra. Jeg reiste opp tidlig på fredagen, og Ingar skulle komme etter på kvelden etter jobb.
Putra utover i 8:30 tiden og satte ut tre stenger før jeg begynte å rigge til campen.
En liten presenning og ett bål gjør underverker..
Etter ett par timer var det gjedde på den ene stanga, og den kjentes bra ut.
Endelig en fisk som hadde ett snev av kondis...
Ikke dårlig å veie 8400 gram og være104 cm lang.. Ei fin høstgjedde!
Mer skjedde det ikke den dagen. Ingar kom i 7 tiden, og vi jekket en øl, grillet oss noen pølser og varmet oss på bålet før vi sovna trøtte og brisne i 10 tia.
Lørdagen skulle vise seg å bli den beste dagen fiskemessig. Det skal sies at vi hadde to run denne dagen, noe som kanskje sier mer om hvor tregt bettet var.
Først opp var gjedda jeg fikk dagen før. Hu hadde gått opp 60 gram siden sist, så hu hadde nok trolig forsynt seg med siken jeg kasta i vannet dagen før. 8460 gram, 104 cm..
Noen timer senere, kom det en kjenning opp fra dypet. Lengden var 114 cm, to cm lengre enn da jeg fikk hu for ett par år siden.. Kameraet mitt (som visstnok skulle være vanntett), hadde begynt å dugge på innsiden, så bildene ble ikke de beste.
9900 gram. Av en eller annen grunn er ingen av de større gjeddene mine i spesielt godt hold i år..
Det var den største gjedda ingar har vært med på å få. Litt synd var det at den veide rett under ti kilo. Vi får ha det tilgode. Det er nemlig stor fare for at denne turen blir en tradisjon i de kommende år..
Får håpe hu legger på seg litt til neste år..
Like etter begynner det å pissregne, og vi blir sittende under presenningen med bål og kaffe med en liten skvett baileys. Akkurat i det jeg sier til Ingar at jeg skjelden har fått gjedde på meite når det regner kraftig, hyler det i varsleren på det grunneste agnet. Hadde trua på at det var stor fisk i noen sekunder, før jeg fikk øye på en skarv flakse i vannskorpa 50 meter fra båten. Det ble en mindre hyggelig fight. Vel inne på land så vi at hele kroktackelet satt langt nede i svelget. Det var ikke annet å gjøre enn å avlive den. Siken den tok lå forøvrig på 6 meters dyp.
En fangst litt utenom det vanlige. Det er trist når sånt skjer, men det er ikke så mye man får gjort med det. Siden skaden allerede hadde skjedd, bestemte vi oss for å steike den på bålet.
For første gang på lenge følte vi oss som skikkelige mannfolk. Pestomarinert skarvbryst var faktisk veldig godt.
På søndag var forholdene mye bedre, og trua på storfisk var på topp. Det var uten grunn, for vi hadde ikke så mye som ett pip på noen av stengene. Der det dagen før var store kladder med byttefisk på ekkoloddet, var det plutselig ingenting å se. Det var ikke til å bli klok på, men jeg får vel ta en tur tilbake snart. Jeg veit at det svømmer større fisk utti der..
Jeg har som vanlig vært ute altfor tidlig i jakten på høstgjedda. Det har vært en mild høst sålangt, og vanntemperaturene har vært over normalen. Likevel er det vanskelig å sitte hjemme når man jobber natteskift og har fri på dagen. Reiste rett ifra Nattevakta til ett vann som jeg aldri har meita ordentlig på. Jeg var overtrøtt etter 18 timer uten søvn, men så lenge man kan ligge å døse i stolen med stengene utti så er det greit. Klokka halv 9 var alle agnene satt ut på henholdsvis 8, 10 og 12 meter på en bratt dypkant. Jeg legger meg ned å sovner momentant. Våkner ikke før noen timer senere av sola som steiker i trynet. Det er ikke hver dag man sitter i t skjorta å klasker mygg i slutten av september.
Timene går uten at det skjer noe. Klokka passerer 20:00 og sola var i ferd med å gå ned da dagens første og eneste run kom. Jeg lapper til og kjenner bra motstand, men klarte på klønete vis å kjøre fast fisken i noe bunnsnagg. Fisken løsner tilslutt, og jeg sveiver opp ett stykk kroktackle med 8 deformerte kroker. Det var da som faen.. Like etter skimtet jeg en gjedderygg i overflata. I ett siste desperat forsøk putra jeg mot den i håp om å få håvet den, men da jeg var kun ett par meter fra den, forsvant den ned i dypet med ett plask. Ut ifra ryggen å dømme var det en tiplusser. Sånt svir, i hvertfall når man har sittet i 12 timer uten ett eneste run. Som prikken over ien presterte jeg å snagge på samtlige stenger da jeg skulle sveive opp og reise hjem. Ja, det ble trøsteburger den kvelden.
Ett par dager etter var jeg tilbake på samme plass. Kort oppsummert ble det 12 timer uten så mye som ett run. Jeg bestemte meg for å gi vannet en pause, og reiste til ett annet vann dagen etter. Det var ikke en byttefisk å se på ekkoloddet. Det var nok litt tidlig enda, men jeg satte meg ned og ble sittende ut dagen, men til ingen nytte.
En uke senere var jeg tilbake på det første vannet igjen. Denne gangen hadde jeg ordentlig trua. Vanntempen hadde gått ned 4 grader, og det var noen ansamlinger av byttefisk hist og her. De første par timene var det stille. Jeg hadde akkurat rukket å sovne da det hylte på agnet som lå grunnest. Presterte å snuble å vrikke foten på vei mot stanga, men stinn av adrenalin kom jeg meg raskt på beina igjen å fikk satt tilslag.
Multitasking.
Fisken var stor, og ville ikke opp. Litt etter litt gav den etter, og noen minutter senere kom ett digert hode til syne i overflata.
Storgjedde på vei mot håven.
Det var ei solid dame med digert hode.
Lengden var det ingenting å si på. 120 cm lang. Kondisen var så som så. ei høstgjedde med denne lengden burde ideelt sett veie over 13 kg. Det er likevel vanskelig å klage når man får slike fisker.
Vekta stoppa på 11120 gram. ikke dårlig til årets første høstgjedde å være.
Dessuten var dette første gjedde over 10 kg på meite i dette vannet, så da fikk jeg krysset av det på lista..
Da var man i hvertfall igang. Det tok 120 stangtimer og fire turer før den satt, men det var verdt det. Nå er det noen dagers pause før det er ut igjen for å jakte på nye svære damer. Har en ny plass i ett helt nytt vann som skal få besøk i løpet av neste uke.
Meite etter gjedde er noe jeg har praktisert i mange år, men da på isen. Har gjennom årenes løp lest mange artikler og fiskerapporter fra bl.a gutta fra Kongsvinger som i sine hjemtrakter hadde bra hell med statisk bunnmeite seint på høsten. At det var effektivt, hadde jeg ikke den minste tvil om, men jeg fikk meg aldri til å teste det ut. Høstfiske har for meg dreiet seg om spinnfiske, men høsten for tre år siden ville skjebnen det annerledes. Året i forveien besøkte jeg ett helt vann. Jeg var lei av fiskepress, og trengte litt forandring. Til min store overraskelse skulle den nye plassen vise seg å huse mye fin fisk. Det ble mange mellomstore gjedder på spinnfiske den høsten, og jeg skjønte fort at dette vannet hadde potensiale. Mange turer til tross, de virkelig store madammene lot vente på seg. Etter å hatt en prat med Roger, som også var en lei fiskepresset i hjemvannet, bestemte også han seg for å prøve seg på det "nye" vannet, og snart hadde han flere fisker på 5 - 8 kg, samt en ordentlig gris på 15 kg blank, alle tatt på spinnfiske og dorging.
Lang og tynn fisk fra samme år, 8360 gram og 113 cm
Året etter hadde Roger handlet inn meiteutstyr, og hadde ett forrykende fiske på ett annet ikke ukjent vann ett stykke unna. Selv sleit jeg med å oppnå de store vektene på spinnfiske, men jeg beit tenna sammen og ble tilslutt belønnet med noen greie fisker på 8-9 kg. Roger på sin side dro opp den ene tikilosen etter den andre på meite, hvorav den største veide i underkant av 12 kg. Da han uka etter dro tre nye gjedder over ti kg med toppfisk på drøye 18020 gram, var jeg ikke sein om å rote i fryseren å tine opp restene jeg hadde av agnfisk fra forrige vinter. Det måtte jo bare prøves. Jeg rigget opp noen trollingstenger med hvert sitt kroktackle, og dura innover mot Godvannet for å se om det var mulig å lure opp en gris. Det skulle vise seg å være kanskje den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt.
Husker godt da jeg hadde kjørt ut stang nummer to. På vei inn mot land, hørte jeg alarmen på den første stanga hyle. Kjørte i full gass mot land og fikk gjort mothugg, og min aller første bunnmeitegjedde var ett faktum. Fisken veide 11140 gram. Jeg kunne ikke fått en bedre start på dagen. Litt nybegynnerflaks må man ha, tenkte jeg, og begynte å kjøre ut agnene igjen. Like etter, kom fisken jeg aldri hadde turt å drømme om. Den samme prosedyren gjentok seg. Hadde kjørt ut den siste stanga da alarmen på stang nr to hylte mens jeg var på vei inn mot land. Den samme gjedda Roger fikk på 18020 gram lå plutselig i håven, riktignok noen gram mindre enn da Roger fikk den noen dager i forveien, men det gjorde ingenting der og da. På det tidspunktet var jeg ikke hundre prosent sikker på at siste tre fiskene hans var fanget i dette vannet, men jeg skjønte fort det da jeg så fisken i håven. Jeg husker imidlertid ikke stort i tidsrommet jeg hadde gjedda på land. Det var vel en blanding av sjokk og gledesrus som gjorde at jeg blacka fullstendig ut. I ettertid har jeg vel kanskje tenkt at det var bittelitt surt at den ikke veide 18 kg, men det er så absolutt til å leve med. Det var jo ny pb med over 3,5 kg for pokker!
Rett etter releasen av gromgjedda, kommer det en båt tøffende ut av tåkehavet. Ser med en gang at det er Roger. Han visste ikke at jeg hadde begynt å meite, og han fikk seg nok litt av en overraskelse, selv om han virket forbausende høflig. (Jeg hadde tidligere mobbet han for å sitte på land i godstolen å drive med latmannsfiske mens jeg kastet på meg brokk). Jeg var nok en tanke sjalu, og hadde spionert på han en god stund (Uten at jeg ville innrømme det selvfølgelig, stolt som jeg er.). Han rigget seg til, og vi satte oss ned sammen. Han gratulerte meg, og vi var nok begge litt forbløffet over at ei såpass stor gjedde lot seg lure to ganger på så kort tid. Det tar ikke lang tid før Roger kjører fisk, og dagens tredje gjedde ligger i håven. Mener å huske at den veide 10060 gram. Dagens fjerde og siste gjedde kom like etterpå og veide pene 12500 gram. For en dag!
Kort oppsummert, 4 fisker på henholdsvis 10060, 11140, 12500 og 17700 gram fordelt på to karer på en dag er drøyt. hva skal man si? Mitt første møte med statisk bunnmeite gikk over all forventning og litt til. Det skal sies at jeg ble litt vel høy på pæra, for da jeg høsten etter kom tilbake på samme vannet, proppfull av forventning med nyinnkjøpte karpestenger og baitrunnere, fikk jeg ikke så mye som ett run. Tydelig at vi hadde truffet på en god periode året før, og at det slettes ikke var så enkelt som vi trodde det var. Hva det var som gjorde at fisket var dødt den høsten vites ikke. Vanntempen, tiden på året og forholdene var tilnærmet de samme.
Året etter var jeg igjen tilbake på plass, denne gangen med litt mer moderate forhåpninger. I god tro om at jeg var førstemann til å teste plassen den høsten, måtte jeg likevel sende en melding til Roger, sånn for sikkerhetsskyld. Man veit aldri med den mannen, slu som han er ;). Mine mistanker ble bekreftet da jeg etter litt grafsing og smisking fikk pressa ut av han at han tidligere samme uka hadde hatt en tredagers satsing på vannet.. Han hadde fått to pene gjedder på rett over 11 kg den første dagen før de to neste dagene hadde resultert i blanking. Jeg tenkte vel noe sånt som at "det var som pokker" at jeg var for seint ute. Jeg hadde såvidt tenkt tanken før det hylte i den ene varsleren og sena fosset av snella. Fisken veide 12280 gram. Det så lenge ut til at det skulle bli med denne den dagen, men rett før jeg skulle sveive inn å reise hjem, kom run nr to. Fisken veide 11400 gram, og jeg kunne legge nok en vellykket tur bak meg.
Der slutter historien foreløpig. Nå står en ny høst for tur. Det skal bli spennende å se hva vannet har å by på i år, og om jeg kommer Roger i forkjøpet i år. Det blir nok det store spørsmålet i alle år framover, men gubben har bare godt av å få litt konkurranse :)
Når det er sagt, har jeg også andre vann jeg har planer om å teste ut i løpet av høsten. Plasser hvor jeg liker å tro at det aldri har vært folk å meitet før. Det er stor fare for griseblanking når man holder på sånn, men noen ganger går ting over all forventning, som det gjorde i dette vannet.
11140 gram 114 cm
11400 gram 122 cm
12280 gram 118 cm
Og tilslutt drømmegjedda på 17700 gram og 124 cm.
Kort oppsummert har jeg til nå fått fire gjedder over ti kilo på bunnmeite, alle tatt i godvannet. Det ligger mye knallhard jobbing bak disse fangstene,. men det gjør bare fiskegleden desto større. Man må bare gutse på,det er noe jeg har lært etter noen år i gemet. Før eller siden får man belønning for strevet.
Hva slags utstyr bruker jeg når jeg meiter?
Når jeg meiter fra land, bruker jeg Karpestenger og Baitrunnersneller fylt med 0,40mm braid. Kroktackelet er det samme som jeg bruker på ismeite, dvs 2 trebler fra owner i str 4. Jeg fisker med glidetackle, slik at fisken kjenner minimalt med motstand når den stikker avgårde med agnet. Når det gjelder bly, bruker jeg fra 70 - 120 gram, avhengig av dybde og om det er strøm i vannet. Det er ofte veldig brådypt der jeg fisker, så jeg har etterhvert gått over til Mad magnet lead, som i større grad graver seg ned i bunnen. Agnet jeg bruker er for det meste sik på 200-400 gram. Den ene kroken festes foran halen og den andre i ryggen på agnfisken.Er det brådypt, lobber jeg de ut fra land, men er det langgrunt, kjører jeg de ut med båten. Nappalarmer er, om ikke ett must ett veldig bra hjelpemiddel. Da slipper man å følge med på stengene hele tiden. Jeg har både tripod og banksticks, men foretrekker sistnevnte da gjedda har en tendens til å svømme over sena når stengene står tett. Når fisken tar, gjør jeg tilslag med en gang. En del av agnet vil alltid være i kjeften på gjedda, og om krokene sitter løst nok i agnfisken, vil de løsne i tilslaget og kroke gjedda i munnviken. Skulle det likevel skje at gjedda en skjelden gang detter av, er det bedre enn at kroken sitter langt nede i svelget. Jeg har eksprimentert litt med popping, dvs at jeg presenterer agnfisken ett stykke over bunnen. Dette gjelder spesielt på plasser hvor det er mye snagg på bunnen. Til dette bruker jeg floatsticks som jeg trer inn i agnfisken (på tvilsomt vis). En duppstopper foran glidebommen, gjør at man kan justere hvor langt over bunnen man vil ha agnet. Duppstopperen sørger også for at glidebommen ikke gnager på knuta. Overfortom med tykk monofilament kan med fordel også brukes.
Mad magnet lead
Glidebommer fra owner
Duppstopper
Tackle
Valg av fiskeplasser
Å være på rett plass til rett tid er som tidligere nevnt viktig i jakten på storgjedda. Gjeddene står ofte veldig konsentrert om høsten, og en tommelfingerregel er at om du finner byttefisken, er gjedda som regel i nærheten. Ett tips er å ta seg en liten rekogniseringsrunde før du setter ut stengene. Let opp områder med mye byttefisk å plasser stengene i områdene rundt disse. Når jeg besøker ett nytt vann, ser jeg alltid etter områder som skiller seg ut. Grunnetopper, undervannshyller og bratte dypskrenter for å nevne noe.
En annen god egenskap er å være tolvmodig. Om du fisker i ett område hvor du har trua, men likevel opplever som dødt, er sjansen likevel stor for at det før eller siden kommer en huggperiode. Sjansen er selvfølgelig også stor for at det ikke skjer noe i det hele tatt, men sånn er det jo med alt fiske. En ting er i hvertfall sikkert. Når storgjedda først ligger i håven, er alle timene, dagene og ukene glemt.
Meite har vist seg å være dødelig effektivt på de litt større gjeddene. Snittvekta på fiskene jeg har fått på meite er betydelig høyere enn på spinnfiske. Har faktisk nesten til gode å få fisk under 6 kg. Hvordan det har seg, er ikke godt å si, men jeg har noen teorier. For det første fisker man med det som er gjeddas naturlige føde. For det andre er agnene i vannet hele tiden, noe som gjør at man fisker mer effektivt og har større sjanse for å treffe på huggperiodene. Jeg innbiller meg at de store gjeddene er late, og bruker så lite energi som overhodet mulig når den skal ta til seg føde. En svær død agnfisk som ligger på bunnen er ett lett bytte. Samtidig kan man spørre seg hvorfor man skjelden får mindre gjedder når man meiter. Kan det ha noe med at de jager høyere i vannmassene, eller kanskje de ikke er like stedfaste som de større gjeddene ofte har vist seg å være? Jeg har ikke peiling.
Prisen man må betale når man meiter kontra å spinnfiske, er jo selvsagt at fisket skjelden er like actionfylt. Det er ett veldig behagelig fiske, og det blir som regel mye venting mellom hver fisk. Da kan det være greit å gjøre det så komfortabelt som mulig. En god stol, eller en meiteseng om du vil, er ikke å forakte. Bål og god mat er som obligatorisk å regne. Når det er sagt, finnes det dager hvor du knapt rekker å helle i kaffekoppen før det biter, slik som dagen da vi dro fire gjedder over 10 kg. Slike dager er i midlertid skjelden kost, men man vet aldri, plutselig klaffer det. Om det er om en eller hundre turer, er umulig å si. Vi får fiske å se.
Det blir en meitesatsing i høst også, og målet er som alltid å pynte på tikiloslista mi og som tidligere skrevet utforske nye områder. Har også gått til innkjøp av nytt actionkamera, så håpet om å fange flere store gjedder på film lever i beste velgående.
Her ser du videoen fra en av turene jeg hadde i fjor høst.
.JPG)
.jpg)
