Dette ett følsomt tema som engasjerer flere, og som vekker blandede følelser i sportsfiskenorge, så fest setebeltene..
Min påstand er at fiske med liveteknologi ikke er bærekraftig i det lange løp.
En sportsfisker har mange gode argumenter for bruk av liveteknologi. Det er uten tvil spennende, man kan lære mer om byttefiskens bevegelse i vannet, og kan dermed også lettere komme i kontakt med de store predatorene. Man man spotte enkeltindivider for så å følge etter de og enkelt plassere agnet foran nesa på fisken hvis man ønsker det, og om fisken velger å ikke ta, kan man alltids følge etter fisken i håp om at du til slutt skal klare å overliste den. Noen vil påstå at de gjennom disse metodene har knekt en kode, mens andre, meg selv inkludert mener at det i stor grad skyldes teknologien, som med tiden har gitt deg ett par ekstra ess i ermet. Jeg har selv blitt en bedre fisker takket være teknologi. Muligheten for å logge dybdekart, og på den måten kunne fiske av nøyaktig de områdene jeg ønsker, er utrolig givende, selv om det ikke alltid er fisk å få i alle områdene jeg tester ut. Det å plutselig få muligheten til å observere fisker som svømmer flere titalls meter fra båten, har jeg ingen problemer med å skjønne at er spennende, men er vi ikke i ferd med å bevege oss ut på tynn is hvis alle plutselig får fullt innsyn i hva som skjer under overflatene våre? Stiller man spørsmålstegn ved bruk av denne teknikken, blir man gjerne møtt med påminnelser om at teknologien går framover. Med større makt, følger ett større ansvar. Er det ikke da innafor å også kunne diskutere de potensielle ulempene ved livebruk?
Gjennom store deler av året samler predatorene seg gjerne i mindre områder, enten før eller i forbindelse med gyting, eller i områder hvor byttefisken samler seg innenfor ulike årstider. Fisker man i slike områder, ligger alt til rette for ett godt fiske hvis du legger inn tid og innsats. Har man livegiver i tillegg, og selektivt kan gå etter enkeltindivider, vil fiskepresset på de store individene bli enormt mye større enn det det er i dag. Pelagisk spinnfiske, som kan virke umålrettet og meningsløst uten liveteknologi, har nå blitt en greie takket være disse skjermene, som fører til at fisker som ellers svømte fritt rundt i vannmassene har blitt en målskive for livefiskeren. Helt sikkert gøy for den som fisker, men er det ikke litt bekymringsfullt at fiskerne plutselig ikke har noe sted de kan svømme i fred?
Vi vet alle hva som skjer når fiskepresset blir for hardt. Store individer er det sjelden mange av i en sjø. Joda, det finnes unntak. I ett av vannene man trodde fisket aldri skulle tape seg, sytes og klages det om hvor dårlig fisket har blitt, og det rapportes om slunkne fisker med krokskader som følger av hardt fiskepress. At det til dels kan skyldes høyt fiskepress over lang tid grunnet mangel på restriksjoner og regler er helt klart, men at liveteknologien har en uskyldig rolle midt oppi alt er like usannsynlig som at Mullah Krekar og Sylvi Listhaug synger julen inn med kringkastingsorkesteret.
Vi vil fange store, velkondisjonerte fisker samtidig som man ikke ønsker at vann skal bli utsatt for fiskepress, mens det samtidig stilles få spørsmålstegn rundt livefiske. Mattilsynet stiller seg kritisk til rendyrket catch and release fiske, noe som selvsagt er urimelig sett med sportsfiskeøyne. Sett uten våre briller, er det kanskje ikke så rart de mener det, da det vi gjør er å kombinere friluftsliv med å utsette fisk for unødvendig stress. Men nå er det en gang sånn at vi har den hobbyen vi har, og gjør derfor alt vi kan for å være så skånsomme som mulig med fisken, og det er en fin ting. Med bruk av liveteknologi, tar vi etter min mening det uetiske til ett helt nytt nivå. Man øker sine egne sjanser for å lykkes betraktelig, samtidig som at fiskene i større grad vil bli utsatt for stress. Jeg har selv både vært med å bidratt og vært vitne til at gjeddebestander har tapt seg på kun få års intensivt fiske. Dette har skjedd uten bruk av liveteknologi, og i gjerne i større sjøer hvor fiskene samler seg i konsentrerte områder om høstmånedene. Dette har ført til at jeg har måttet moderere meg i mitt fiske, og selv om det er fristende å besøke ett hett vann helg etter helg, velger jeg heller å la vannet hvile i lengre perioder da jeg vet at det vil gagne meg på sikt. Disse kjipe erfaringene har gjort at jeg i større grad verner om mine fiskeplasser, og på den måten foreløpig unngår unødig fiskepress fra andre hold. Det er derfor meget klok av skade at jeg på egne, men også sportsfiskenorges vegne nå sitter å er bekymret for hva fremtiden vil bringe hvis denne nye teknologien får skikkelig fotfeste.
Hadde det vært opp til meg, kunne vi klart oss fint uten både Sidescan og Livescope. Det er såklart ren ønsketenkning, men jeg mener all elektronikken tar fokuset bort fra mye av det essensielle ved vårt fiske. Hvis man spurte en sportsfisker om hva som var drivkraften bak det de drev med for noen år siden, ville det å ha spørsmål man filosoferer rundt og ønsker svar på være essensen i folks svar. Teorier man kanskje aldri får konkrete svar på, men kanskje komme noen skritt nærmere hvis man er dedikert nok og bruker nok tid. Personlig er jeg ikke på langtnær like dyktig som de aller beste her til lands, men jeg prøver stadig å strekke meg og utvikle meg til det bedre. Jeg kunne gått til innkjøp av live i morgen, og helt sikkert lært en hel masse på mange områder, men det strider imot mine verdier, da jeg ser alle potensielle fallgruvene ved bruk av denne metoden på lang sikt. Og skal det ikke være vanskelig å få en stor fisk? Jeg hører folk med livegivere påstå at det ikke gjør fisket spesielt enklere. Troverdige kilder, samt en rask sveip på sosiale medier sier det motsatte. Folk som før har hatt moderat suksess, heiser nå opp fisk i tide og utide, og tidligere profilerte fiskere får mer fisk enn noengang. Jeg påstår ikke at alle disse menneskene ikke er dyktige i det de driver med, men at teknologien spiller en hovedrolle i de mange av vedkommenes fangster er det vel liten tvil om? Jeg vil oppfordre folk til å legge egne fangstbehov til side ett lite øyeblikk og stille seg selv følgende spørsmål.
- Er ikke en ny teknologi som i prinsippet kan hjelpe hvem som helst med å bli så god som helst verdt å stille spørsmålstegn ved?¨
- Er vi opptatt av fiskevelferd?
- Bør ikke fiske være drevet av intuisjoner, forarbeid og magefølelse for å kunne bli en god sport?
- Trenger vi virkelig liveteknlogi for ha glede av fiske som hobby? Denne er spesielt rettet til alle som jeg vet er dyktige folk, og som fint leverer varene uten bruk av skjerm.
Jeg tviler ikke på at mange fisker på en bærekraftig måte og deler mine verdier selv om de har livegiver i båten, men hva hjelper det, når hvem som helst kan bruke det og det ikke finnes restriksjoner?
Når alt dette er sagt, må jeg få legge til at jeg hverken er misunnelig på andres fangster eller ikke unner andre å få stor fisk. Snarere tvert imot, blir jeg både gira og glad på andre sine vegne når det poseres med trofefisker. Det gir meg energi og guts til å fortsette å nå mine målsettinger. At folk verdsetter fisker fanget med live, har jeg heller ingen problemer med å forstå da vi alle har fokus på vårt eget fiske, og hvilke verdier man har, varierer fra person til person. Jeg for min del slår ett slag for det tradisjonelle fisket, og hyller det for det er verdt, på samme måte som en livefisker står på sitt.
I ett land med fullstendig mangel på restriksjoner, er det gentlemens agreements som rår innad i fiskemiljøet. Det har til nå fungert tilnærmet knirkefritt med uskrevne regler som at man ikke skal fiske i for varmt vann, for dypt, når det er kaldere enn 5 minus osv. Unntak forekommer alltid, men moralpolitiet er på vakt, og kritikken hagler i kommentarfeltene hver gang det dukker opp fisker med synlige frostskader, blødende gjeller m.m. Hva nå, når vi står ovenfor denne nye teknologien, som i feil hender kan forårsake potensielt stor skade på fiskebestandene våre? Jeg opplever at det blir dysset ned og bagatellisert.
Jeg er som dere sikkert skjønner en evig tilhenger av føre var prinsippet når det kommer til vårt fiske. Jeg kan forstå argumentene folk kommer med, at man lærer mye ved bruk av live og at man kan bruke det til andre ting enn å prikke fisk, men på seg selv kjenner man andre, og jeg vet at jeg ikke hadde klart å la være å kaste på en fisk som dukket opp på en skjerm innenfor kasterekkevidde. Har man ikke kommet til ett punkt hvor man har gitt seg selv såpass mange fordeler at det er i ferd med å bikke over til det uetiske og uforsvarlige? At enkelte ting bør forbli ett mysterium og at store fisker faktisk bør få svømme uforstyrret rundt uten å bli jaget på av folk som uten moderne teknologi aldri hadde hatt forutsetninger for å få de? Vil man ha ett bærekraftig fiske, er jeg redd livefiske kan gjøre vondt verre.
Det ligger selvsagt egoisme bak dette her også. Jeg ønsker som alle andre å få stor fisk som ikke har sett krok før. Jeg ønsker ikke at mine go-to vann hvor jeg har investert masse tid på å lære vannet å kjenne, og vet at bestandene er sårbare og ikke tåler hardt fiskepress skal bli besøkt av båter med livegivere som trumfer lokalkunnskapen min.
Man kan være uenige i så mangt, men grunnprinsippene vil jeg tro de aller fleste er enige om. Vi vil ha bærekraftige bestander med store individer som vi kan høste av for å tilfredstille vårt eget jaktinnstinkt. Med årene vil fiskepresset med all sannsynlighet spre seg til flere sjøer, sannsynligvis også til godvannene som du foreløpig har for deg selv, og da kan vi fort se negative konsekvenser hvis vi blir for flinke til det de driver med. Nyskapning og elektronikk er ikke nødvendigvis bra selv om det er revolusjonerende. Liveteknologi kom dalende ned i fanget vårt, og vi kommer til å bruke det for det det er verdt. Ingen dedikerte fiskere er avhengig av liveteknologi for å lykkes, men det hjelper mannen i gata med å oppnå resultater på en brøkdel av tiden det tar å bli god på tradisjonelt vis, og det er det som bekymrer meg. Pr i dag er det fremdeles ett flertall som fisker på tradisjonelt vis, og liveteknologien er forholdsvis lite utbredt, men dagen vil komme da det plutselig er flere titalls båter med storskjerm som står å denger i det samme vannet. Det blir NSFL på ukentlig basis det. Er det da forsvarlig i det lange løp? Ett annet skummelt scenario er at det garantert finnes folk med andre hensikter enn fang og slipp som også kan ha god nytte av denne teknologien. Tygg litt på den før du går i forsvarsmodus.
Jeg er bare opptatt av at jeg, og forhåpentligvis også mine barn skal kunne oppleve ett godt fiske i framtiden. Ja, teknologien går framover og det bare er noe vi må godta enn så lenge. Jeg er hverken biolog eller ekspert på feltet, ei heller noens fiende når det er sagt, men etter noen år i gemet og kjipe erfaringer i ryggsekken, mener jeg dette er ett tema det er bra å diskutere litt rundt i en tid hvor fiskepresset er historisk høyt, og vi allerede ser konsekvenser i form av krokskader og tynne fisker i enkelte vann. Det å ha en "Vi får fiske å se holdning" er en skummel vei å gå. Vi har alle forhåpentligvis ett felles mål om å få oppleve ett godt fiske hvor fiskens velferd havner i sentrum. Er det mulig å få til, selv med livegiver i hver en båt? Hvis ja, hvordan kan bruk av live være med å bidra til ett bærekraftig fiske i årene som kommer? Bør det innføres restriksjoner, eller kanskje til og med ett forbud hadde vært på sin plass?
Eller er jeg rett og slett urimelig å må ta meg ei daimbolle?
